For oss med kronisk sykdom eller andre utfordringer har det tidligere ikke vært noe alternativ til fysisk undervisning på sykedager. Det er det nå.

TILRETTELEGGING. Gry Svanhild Kvisterud Hole, grunnlegger av Kroniske Studenter Bergen, ønsker lettere tilgjengelig, og mer konkret, informasjon om tilrettelegging. Foto: Privat, Illustrasjon: Marcus Wangsholm


Annonse
Fakta

Det har gått nesten to år med Zoom-undervisning, og som de fleste har jeg ikke vært noen fan. Men så kom beskjeden i januar om at nå – nå blir det fysisk undervisning. Etter en kjapp kikk på semesterplanen og litt hoderegning slår det meg at en «kropp med utfordringer» som har kunnet følge Zoom-forelesninger fra senga nå plutselig igjen skal sitte i fire timer på harde stoler. 

Så jeg hiver sammen en panisk mail til studieveilederen og skriver «Tilrettelegging?» i emnefeltet. Ikke vet jeg hva jeg trenger eller hva hun kan gjøre for meg, men hun ordner et møte likevel.

Tilrettelegging er et fint begrep som skal sikre muligheten til deltakelse uavhengig av funksjonsnivå og utfordringer. Men det kan også virke som et stort begrep. Som mange andre, har jeg kviet meg for å kontakte studieveilederen, fordi jeg ikke visste nettopp hvilke tiltak som fantes, eller om det var aktuelt for meg. 

Mange studenter vet heller ikke hvor de skal henvende seg, eller at tilrettelegging er noe de har krav på. Så kanskje punkt nummer én må være lettere tilgjengelig, og mer konkret, informasjon om tilrettelegging. Også må vi snakke om det!

Gjennom en pandemi har det blitt styrket kompetanse rundt digitale verktøy, og forhåpentligvis kan vi fortsette å bruke dette videre. Jeg tror nok de aller fleste foretrekker å delta på den ordinære fysiske undervisningen. Men hvis man med for eksempel med Zoom kan gi et tredje alternativ for meg og mange andre på dager med sykdom, så håper jeg vi fortsetter med det, så langt det er faglig forsvarlig. 

På slike dager med forsterkede smerter, utmattelse eller andre kroniske plager har man tradisjonelt bare hatt valget mellom å bli hjemme og miste alt, eller å presse seg på skolen og likevel få minimalt utbytte. Etter jeg hadde et tilretteleggingsmøte med studieveileder og semesterets emneansvarlige viste det seg at dette faktisk var gjennomførbart, og jeg har nå fått et tredje alternativ. Kanskje kan dette bli et vanlig tilretteleggings-tiltak som alle studenter med behov kan be om som en alternativ løsning. 

Jeg håper jeg slipper å bruke den Zoom-lenka, men det er en fin trygghet. Det har vært et alternativ når studenter har vært i isolasjon, så hvorfor ikke også for oss som har krav på tilrettelegging?

Ideen til dette innlegget baserte seg på en kritikk av for dårlig tilrettelegging, men etter mitt tilretteleggingsmøte kan jeg ikke med god samvittighet være like krass.

Men dessverre tror jeg, jeg var heldig. For tilrettelegging er ikke like tilgjengelig for alle. Jeg har snakket med andre studenter som ikke vet hva tilrettelegging er eller om de kan få det, men også flere studenter som rett og slett opplever for dårlig tilrettelegging. Så jeg tror det er noe vi bør snakke om.

Takk til min studieveileder og mine emne-ansvarlige for at det var så lite å klage på i mitt tilfelle. Måtte de det gjelder følge deres eksempel.

Les også: Trangen til å bruke hele storstipendet i januar

Kommentarer

kommentarer