I Danmark foreslås det å kutte ut høye karakterkrav på høyere utdanning. Kanskje Norge burde gjøre det samme?

KARAKTERRACET. Lærer vi elevene på videregående at karakterer er viktigere enn fag, tar de den læringen med seg videre inn i det høyere utdanningssystemet. Det er feil. Illustrasjon: Tanja Silverstrini


Dette er en leder. Lederartikkelen gir uttrykk for Studvest sin holding som en partipolitisk uavhengig avis for og av studenter tilknyttet de høyere utdanningsinstitusjonene i Bergen.

I februar bestemte regjeringen seg for å avlyse vårens eksamener for elever på videregående skole. Igjen. Tiltaket har de siste to årene ført til rekordhøye karaktersnitt i studieopptaket til høyere utdanning, og «koronakullet» fikk med seg litt ekstra i bagasjen til den neste søknaden.

Snart kommer karakterestatistikkene for årets avgangselever på videregående. Antageligvis med tall i den rekordhøye ende av skalaen.

Men spørsmålet er om det rekordhøye karaktersnittet er gavnelig for kompetansen og fokuset i elevenes videre utdanningsliv. Er det stadig økende karaktersnittet et tegn på at vi er på vei til å få et feil fokus når det gjelder lærings- og eksamensmotivasjon? 

På høyskolene og universitetene beskriver flere et høyt karakterpress. Denne våren kunne Universitas fortelle om jusstudenter som føler på presset gjennom studieløpet fra både medstudenter og arbeidslivet. Økningen i karaktergjennomsnittet vil utenkelig bidra til mer.

Karakterpresset avspeiler seg også hos privatistene. Sist sommer var det nær 50.000 studenter som tok privatisteksamen i håp om en bedre karakter. Dette er en stigning på 8000 fra fjoråret. I høyere utdanning ser man de samme tendensene. Her tar flere opp fag for å forbedre karakterene sine.

I Danmark har man begynnt å se nærmere på å gjøre slutt på «karakterracet». En reformkommisjon, nedsatt av regjeringen, foreslår at de høye karakterkravvene i høyere utdanning skal avskaffes gjennom en maksgrense på karaktergjennomsnittet ni, tilsvarende litt under fem i det norske karaktersystemet.

Og hvis det er slik at det er flere søkere enn det er plasser, må man finne en annen måte å avgjøre opptaket på, står det i kommisjonens forslag.

Kommisjonens har et poeng. Utdannelser er til for å lære og bygge opp en solid kompetanse hos studentene. Ikke for at de skal komme ut på den andre siden med vitnemål i glass og ramme. 

Karaktersystemer kan være fint for å skape en motivasjon hos studentene for at de kan yte sitt beste og gi en klar vurdering på hvordan det ligger an med kompetansen. Men karakterer må ikke bli viktigere enn fag. Nettopp det mener den danske reformkomisjon er tilfellet akkurat nå. 

Debatten om karakterer handler ofte om den videregående utdanningen. Men den handler i like høy grad om høyere utdanning. Lærer vi elevene på videregående skoler at karakterer er viktigere enn fag, tar de den læringen med seg videre inn i det høyere utdanningssystemet. Det er feil. 

Kanskje Norge burde gjøre som Danmark og ta en debatt om karakterkravene og sikre at fag forblir viktigere enn karakterer.  

Les også: Leder: Høyskolene vil bli universiteter og fagskolene vil levere bachelorgrader

Kommentarer

kommentarer