Kjærlighet ved første klikk

I alle år har vi romantisert kjærlighet ved første blikk. Drømmen om å møte din sjelevenn tilfeldig på gaten, kafé eller på en innflytningsfest. Øyeblikket der blikkene møtes, sommerfuglene sprudler i magen, og fyrverkeri eksploderer i bakgrunnen. Men er dette fortsatt en realitet i dagens digitaliserte datingkultur?

Som liten fikk jeg servert romantiske historier fra eldre familiemedlemmer: «Hun var sekretæren min, men det endte med at vi ble stormforelsket og har nå vært gift i 30 år». 

I dag hører jeg sjelden slike fortellinger fra min egen generasjon. Istedenfor går historien slik: «Vi matchet på Tinder», eller «Vi var fuckfriends i et år, men endte opp sammen».

Misforstå meg rett – kjærlighet kan blomstre gjennom Tinder, og mange finner langvarige forhold. Kall meg gjerne dobbeltmoralsk som selv har møtt kjæresten min på en datingapp. Men som en evig romantiker synes jeg det er trist at idéen om «love at first sight» er død i min generasjon. 

Tinderdating resulterer i at mange ikke får en real sjanse. Terskelen for å bla til venstre er lav. Det tar deg noen få sekunder å bestemme at dama eller fyren på bildet ikke er for deg. I den virkelige verden får vi mulighet til å bli kjent med personen før vi trekker konklusjoner om et fremmed menneske. 

La oss være ærlige – selv i fysiske møter kan det føles nesten umulig å etablere en ekte forbindelse. Bare syv prosent av unge voksne sier at de ble kjærester etter å ha møtt hverandre på byen. Kanskje handler det om at vi dømmer hverandre altfor raskt – uten å gi plass til personlighet, varme eller karisma. En dårlig vinkel eller feil hårfarge burde ikke være det som avgjør om noen er din «soulmate», eller om du får en umiddelbar «ick».

I 1980 var 700 000 nordmenn over 18 år single. I 2020 hadde dette tallet økt til 1,4 millioner single ifølge NRK. Samtidig viser statistikk at over halvparten av alle studenter føler seg ensomme. Kanskje skyldes dette at den eneste nærheten studenter får er et svett one-night stand, og den eneste bekreftelsen er en melding klokken to på nattetiden fra en fyr som har ghostet deg hele uken.

SSB viser at 37,1 prosent av ekteskapene ender i skilsmisse. I tillegg viser undersøkelser at 60 prosent av menn og 45 prosent av kvinner har vært utro, ifølge Nettavisen. Er det da rart at mange mister troen på kjærligheten?

Digitalisert dating senker terskelen for utroskap. Tilgangen på potensielle partnere er nå ubegrenset, og noen datingapper er til og med laget spesifikt for de som ønsker å være utro. Teknologien bekrefter ideen om at «gresset er grønnere på den andre siden». 

Sosiale medier tilrettelegger også for emosjonelt utroskap. Selv om mange vegrer seg for å være fysisk utro, er terskelen lavere for å sende småfrekke tekstmeldinger til fremmede med mål om bekreftelse og oppmerksomhet. Streken mellom utroskap og «uskyldig flørting» viskes ut i sosiale medier. 

Den «tinderifiserte» datingkulturen er som gift for ekte kjærlighet. Vi har alle fått nok av den simple snappen «er fu ute» eller klassikeren «har du dyreforsikring, for jeg har tenkt til å smadre musen din».

Jeg er lei av at forhold i dag starter med one-night stands og endeløse «situationships». Jeg frykter at drømmen om kjærlighet ved første blikk er ruinert av for høye forventninger, fordommer og «icks» som skapes over nett. 

Så kanskje det er på tide å senke telefonen og løfte blikket?