Krev den lønnen du faktisk bør få

Den 24. mai kan du i Studvest lese om MentorNorge, et firma som tilbyr privatundervisning til familier med barn i skolealder. Firmaet har over 1100 ansatte studenter, og disse studentene har lønns- og arbeidsbetingelser som slaktes av flere fagforbund.

MentorNorge er på ingen måte alene om å tilby studenter dårlige lønnsvilkår, og det finnes nok av studenter som tar disse jobbene. Ikke er det rart, heller: Hvis du er fersk student, har du sannsynligvis lite erfaring fra arbeidslivet. Har du sittet i kassa på Kiwi mens du gikk på videregående, har ting som dette neppe vært noe du har trengt å tenke på. Når du da kommer i en situasjon der du må stå på egne bein, er det ikke lett å vite hva du har krav på og ikke.

Dette er ikke bare et problem for de studentene som har dårlige kår i deltidsjobben sin, det er et problem for hele samfunnet. For hver gang en student tar på seg en underbetalt jobb, betyr det at den underbetalende arbeidsgiveren slipper å endre lønnspraksisen sin. Det vil si at først når alle, inkludert studenter, krever den lønnen de faktisk skal ha, kan vi hindre utnytting av arbeidstakere. Dette jobber norske fagforeninger for, og vi anbefaler alle studenter å fagorganisere seg.

Med det i bakhodet kommer et lite folkeopplysningsforsøk til studenter som skulle være usikre på hva de har krav på i en arbeidssituasjon:

For det første skal du ha betalt for all tiden du arbeider. Hvis du jobber i en butikk som stenger klokken 18, men du ikke får dratt fra jobb før klokken er ti over, skal du ha betalt for de siste ti minuttene. Hvis du må forberede deg til jobben, skal du enten ha betalt for forberedelsestiden i seg selv eller så skal lønnen for selve arbeidet gjenspeile at du har brukt tid også før jobb.

For det andre er det viktig å være klar over at det er en forskjell på å være arbeidstaker og oppdragstaker/freelancer. Spør om det dersom det ikke er spesifisert i kontrakten. Er du arbeidstaker beskyttes du fullt ut av arbeidsmiljøloven, og det er stort sett god stemning. Er du oppdragstaker eller freelancer, betyr det at du ikke vet hvor mye eller når du får jobbe den neste måneden. Denne usikkerheten skal gjenspeiles i lønnen din. Freelancere har jevnt over langt høyere timeslønn enn fast ansatte, og det skal også gjelde deg som student.

For det tredje gjør ikke det at jobben kan defineres som relevant erfaring for utdanningen din at du skal akseptere dårlige arbeidsvilkår. Hvis du gjør den samme jobben som andre gjør, er det ingen grunn til at du skal få dårligere betalt enn dem.

Sist, men ikke minst, er det ekstremt viktig å understreke at du må lese nøye gjennom kontrakten før du skriver under noe. Hvis du synes noe virker urimelig, så er det godt mulig at det er nettopp det. Særlig hvis arbeidsgiveren insisterer på at avtalen skal ha taushetsplikt og bare holdes mellom dere to – da er det ofte ugler i mosen. Er du usikker, så spør et eldre familiemedlem, send en mail til en fagforening eller ta kontakt med jussformidlingen. Folk er stort sett mer hjelpsomme enn man skulle tro, også de som i utgangspunktet ikke skulle ha noen grunn til å hjelpe deg.

Studvest gjør oppmerksom på at ansvarlig redaktør Martin Sorge Folkvord jobbet i MentorNorge fra oktober 2014 til desember 2015 og ennå ikke har sagt opp freelance-kontrakten med selskapet.