Kroppspositivisme er ikke en hyllest til diabetes
KOMMENTAR: I et kroppsfokusert samfunn har kroppspositivisme aldri vært viktigere. Allikevel blir det kritisert for å fremme dårlig helse og livsstil. Det er en misoppfatning det er viktig å rydde opp i.
Publisert
Sist oppdatert
Dette er et innsendt innlegg. Innlegget gir uttrykk for forfatterens egne meninger.
Så står jeg her igjen, inne på prøverommet. Gardinene som tydeligvis har erstattet det som burde ha vært en dør til dette prøverommet gir innsyn rett inn til det stakkarslige synet av meg som forgjeves prøver å dra på meg en bukse i størrelse L. Ja, for det er ikke alle bukser i de billige kjedebutikkene som har størrelse 34 til 50. Noen er såpass sparsomme at de heller gir valget mellom fem ulike størrelser. Sjenerøst? Nja. Apropos ordentlig størrelser, visste du at størrelse 42 og oppover er regnet som plus size?
Hva forteller det oss egentlig når en størrelse som passer normalvektige jenter og kvinner blir til en egen kategori, for de som tilsynelatende er større enn normalen? Det forteller oss at det som i dag blir sett på som normalvektig i teorien er undervektig. Og hva har dette igjen ført til? I den siste SHoT-undersøkelsen i 2018 kom det fram at flere og flere, spesielt kvinnelige studenter, sliter med med psykiske plager, og at en mulig grunn til dette kan være forholdet til egen kropp.
Det er derfor jeg er så glad for at hashtaggene #bodypositive og #bodypositivity i skrivende stund har blitt brukt i nesten 16 millioner Instagram-poster. Body positivity, eller kroppspositivisme som det heter på norsk, betyr at man elsker kroppen sin, og alle andre kropper uavhengig av form, farge og størrelse. Man hyller rett og slett strekkmerker og hengepupper. Kroppspositivisme har blitt et motsvar på kulturen som gjør at Bikbok har hatt bukser i kun fem ulike størrelser, og at størrelse 42 er plus size. Er det ikke fantastisk at så mange endelig tar til ordet og hyller alle kropper?
Dessverre har det i de siste årene rast flere debatter som kritiserer og setter spørsmålstegn ved om kroppspositivisme virkelig er positivt. The Biggest Loser er at amerikansk TV-program som handler om at sykelig overvektige mennesker skal gå ned så mye som mulig i vekt. For kun noen uker siden gikk Jillian Michaels, tidligere deltaker og nå programleder, ut og kritiserte sangeren Lizzo for hennes positive holdning overfor egen, overvektig kropp.
«Det er ikke så kult hvis hun får diabetes.» Dette er et sitat Michaels nå har fått kritikk for. Og nei, Jillian Michaels, det er ikke kult hvis noen får diabetes. Selvfølgelig ikke. Men det er her jeg føler at kroppspositivisme blir misforstått.
Norges kanskje mest profilerte kroppspositivist, Carina Elisabeth Carlsen, beskriver kroppspositivisme på denne måten:
«Kroppspositivisme handler for meg om å akseptere sin egen kropp og å ha en god psykisk helse direkte knyttet opp rundt eget selvbilde, men også å akseptere andres kropp og utseende.»
Aksept av andres og egen kropp er sentralt. Hverken å være ekstremt undervektig, eller ekstremt overvektig er sunt, og ingen oppfordrer til det. Men betyr det at vi ikke skal akseptere disse kroppene, og respektere menneskene som bærer dem?
Det er ikke slik at kun slanke kropper med muskler og minimal fettprosent er de eneste sunne, riktige kroppene. Det er ikke kun idealkroppen som fortjener å bli sett og frontet. Det er ikke slik at alle som ikke har en kropp som passer inn i det syltynne nåløyet av hva som blir regnet som pen, ikke kan vise seg fram og være stolt over sin kropp. Å si at kroppspositivisme handler om å fronte diabetes og oppfordre til et usunt kosthold er helt feil. Det handler ikke om å fronte eller oppfordre, men å akseptere. Det handler om å akseptere og bli glad i strekkmerker, hengepupper og valker. Alt som aldri blir vist på reklameplakater og som ikke er regnet som vakkert i dagens samfunn. Kroppspositivisme handler om å være glad i seg selv og sin egen kropp.
I dagens samfunn, der størrelse 42 blir sett på som en spesialstørrelse for de som er overvektige, når det i realiteten er for helt normalvektige, så er det så utrolig viktig å ha et motsvar. Når psykiske plager øker blant studenter på grunn av dårlig selvbilde og et dårlig forhold til kropp, har kroppspositivisme aldri vært viktigere. Kroppspositivisme hyller våre feil og skavanker, men oppfordrer ikke til diabetes og en usunn livsstil. Kroppspositivisme prøver å fortelle oss at vi må akseptere alle kropper, uansett.
- Les også: – Studenter har råd til å spare, de også.
- APROPOS: Lider du av «siter film og TV-syndromet»?
