Bergen utestenger de yngste fra utelivet

For mange unge er 18-årsdagen en milepæl – man blir myndig og bli en del av voksenlivet. Forestillingen om at dagen åpner døren til musikk, dans og fellesskap er sterk. Likevel blir entusiasmen ofte erstattet med frustrasjon: I Bergen er det nesten umulig å gå ut før man fyller 20. Mange utesteder med 18-årsgrense har lagt ned, og tilbudet som en gang eksisterte, er borte.

Bergen profilerer seg som en levende kulturby med ungdommelig driv og pulserende uteliv, men for 18- og 19-åringer er realiteten en annen. Byen gjør rett og slett ikke nok for å gi ungdom under 20 en ordentlig møteplass. Mange havner i limbo: for gamle for ungdomsklubber, for unge for de fleste utesteder. Problemet handler ikke om retten til å kjøpe en drink, men om å ha et sted å være en del av et fellesskap.

Flere etablerte møteplasser har forsvunnet: først Downstairs, så Duggfrisk tidligere i år. Nå står bare Kvarteret, noen studentbarer, Hulen og enkelte utesteder som slipper inn 18- og 19-åringer på torsdager igjen. De tilbyr konserter, quiz og sosiale kvelder, men dekker langt fra behovet. Når møteplassene forsvinner én etter én, krymper valgmulighetene for unge voksne stadig mer.

Konsekvensene blir særlig tydelige sosialt. Venner splittes etter alder: tidlige 20-åringer får adgang til utelivet, mens desemberbarna fortsatt står utenfor. Fellesskapet rakner, og følelsen av å gå glipp av noe blir tydelig. Helgene tilbringes ofte hjemme, akkurat i en fase der man søker nye relasjoner og arenaer for å utforske hvem man er.

Problemet gjelder ikke bare 18- og 19-åringer. Flere utesteder har hevet aldersgrensen til 23–25 år, og ekskluderer dermed også mange over 20. Utelivet snevres inn til en smal aldersgruppe, mens store deler av unge voksne står utenfor. Selv som lovlig voksen anses man ikke som «gammel nok». Mange 20-åringer vil ikke ha 40-åringer på de samme stedene, og omvendt, men det betyr ikke at mulighetene deres skal fjernes. Bergen må ta hensyn til dem også.

Mangelen på ansvarlige møteplasser svekker tryggheten. Når slike arenaer forsvinner, øker risikoen for at unge trekkes mot uformelle miljøer uten rammer. Bergen mister samtidig muligheten til å inkludere en gruppe som ønsker å delta i bylivet på en ansvarlig måte.

Høye aldersgrenser reiser også prinsipielle spørsmål. Lagmannsretten slo i 2024 fast at en 23-årsgrense ikke var diskriminerende, så lenge den hadde et saklig formål. Juridisk er det greit, men politisk og sosialt står dilemmaet igjen: lovlig betyr ikke nødvendigvis klokt. Når terskelen for deltakelse stadig heves, snevres byens sosiale rom inn.

Bergen liker å se seg som åpen og ungdommelig. Men så lenge unge myndige stenges ute, lever ikke byen opp til ryktet sitt. Skal Bergen være tro mot sitt image som kulturby, må også de under 20 få en plass i utelivet.