En reise i studentens litterære gullgruve

I stua til Oda Grindvik Sirevaag (21) er det ikke bare et godt utvalg The Doors-plater og samtidskunst som møter oss i det vi trapper opp på studenthybelen hennes i Bergen sentrum. Stua er også prydet av en gigantisk bokhylle, langt over studentstandard, som lokker oss inn i den hjemmekoselige leiligheten. 

– Jeg er gal etter å kjøpe bøker, og så har jeg mange bøker som ligger under sengen min, forteller hun.

Oda går bachelorprogrammet i litteraturvitenskap. Bokhyllen hennes er utrustet av store verk med forfattere som har bestått tidens tann: Homer, Dostojevskij og Kafka blant flere.

– Det er kanskje en litt pretensiøs bokhylle, forteller hun.

– Føler du at studiet ditt har mye å si for hva slags litteratur du leser?

– Ja, kjempemye. På litteraturvitenskap leser man jo mest klassisk litteratur. Når man både får studere den og lese den i undervisning blir litteraturen mye mer spennende. 

Fra Fantasy til Saabye

Lesereisen hennes begynte, som for mange andre, med J.K. Rowlings Harry Potter. Hun begynte på bokserien allerede i andreklasse på barneskolen og ble helt oppslukt. 

– Jeg stoppet å lese på ungdomsskolen, da var det ikke kult lenger. 

Sirevaag erkjenner at hun har en del gamle Fantasy-bøker og Harry-Potter bøker stablet under senga. Til tross for at bokhyllen er akkurat stor nok, fyller den seg selv helt, på langs og på tvers, fra øverst til nederst. Men den er ikke større enn seg selv, og Harry Potter må vike for Dostojevskij på både norsk og tysk. 

– Det er en ganske morsom historie. Jeg kom i kontakt med en dame som skulle rydde ut av biblioteket til moren sin. Hun sa at hun ville bli kvitt en del bøker, som hun sa at jeg kunne ta. Hun kom litt senere hjem til meg med fem store flytteesker. 

– Det hun glemte å si var jo at moren var tysk, så nesten alle bøkene var på tysk! 

– Jeg kan ikke tysk.

Sirevaag er påpasselig med å uttale seg for mye om andre studenters lesevaner. På forespørsel mener hun likevel at juss-studentene skiller seg ut i mengden: 

– Der har jeg bare fordommer mot at de har så mye å lese at det er umulig at de har tid til å lese noe skjønnlitteratur!

– Har du noen tips til studenter som har lyst til å lese mer, men som ikke vet hvor de skal begynne? 

– Ja, du må begynne med noe lett, sånn som Erlend Loe for eksempel. Jeg er veldig opptatt av at folk leser norske forfattere. Jeg vil også anbefale noen av Saabyes kortere romaner. «Saabye-sirkus» er en veldig gøy bok!

Fantasiland, makt og følelser 

Etter et par stopp med bybanen trapper Studvest opp hos SV-studenten Kristian Kolbjørnsrud (22). Han studerer sammenliknende politikk ved UiB, og begynte, som Sirevaag, også å lese på barneskolen. Han tok også en lesepause i ungdomsårene. 

– Jeg begynte igjen i Forsvaret, litt fordi jeg skjønte at jeg ikke hadde lest på en stund, og så skulle jeg begynne å studere om et par måneder.

I klassisk «SV-stil» har studenten både «Brave New World» og «1984» trygt plassert i bokhylla. I tillegg til et par bøker om kinesisk og arabisk historie går det som regel i Fantasy for politikkstudenten.

– Jeg har likt Fantasy fordi det er en annen verden å sette seg inn i. For meg er det også veldig interessant med denne typen worldbuilding, kartene og historiene. Veldig mange tar også inspirasjon fra historiske hendelser. 

Han trekker fram «Game of Thrones» som et eksempel på et verk med Rosekrigene på 1400-tallet som inspirasjonskilde (det var ikke drager i virkeligheten).

– For meg er det viktig at det også er fantasi og underholdning. Det er viktig at jeg ikke skal tenke på lesing som produktivitet, for da gjør jeg det ikke.

Dette er også det viktigste tipset Kolbjørnsrud har til studenter som vil lese mer: å ikke tenke på det som noe som burde gjøres, for da blir ikke lesing gøy. 

– Hvis man liker Fantasy vil jeg anbefale å starte med noe lett. Brandon Sanderson skriver på en veldig enkel måte, og han har flere interessante verdener og worldbuilding.

Biologisk mangfold

Bortover mot Sandviken møter Studvest Ekatarina Gavrilova (22) som studerer for å bli bioingeniør på Høgskulen på Vestlandet (HVL). De fleste av bøkene hennes er hjemme i Trondheim, forteller hun, men hun har likevel en liten bokhylle å skryte av. 

I likhet med de andre har hun også hatt en lesestopp en periode, fram til det ble kult igjen på videregående.

Føler du at studiet ditt har mye å si for litteraturen du foretrekker?

– Kanskje litt når jeg tenker meg om, fordi jeg blir så sliten av å være på skolen. Da er det litt digg å komme hjem og lese lettleste bøker. Min «guilty pleasure» er horror og thrillers som egentlig er dårlig skrevet. 

Gavrilova vektlegger at thrillers overgår krim mye fordi du kan forvente hva som helst. Likevel finner vi i bokhyllen hennes alt fra thrillere, til kjærlighetsromaner og bøker om DNA. Det litterære formatet gir studenten mer glede enn andre medium. 

– På film snurrer den jo bare foran deg, men med en bok bestemmer jeg hvor mye jeg leser om gangen. Det gir meg mer glede og det er litt mer koselig.

For studentene som gjerne vil lese, men ikke vet hvor de skal begynne, sier Gavrilova at «Midnight Library» av Matt Craig er en bok som ga henne tilbake lesegleden etter videregående. I boka havner mennesker i et gigantisk bibliotek, hvor alle bøkene representerer liv de kunne ha levd.

Bergensstudentens treenighet 

Fra Sandviken går veien videre til Nygårdshøyden. Her møter vi jusstudent Oskar Macdonald Dunlop (22) som har brukt dagen på å komme seg etter helgens eskapader. I tidlig alder viet studenten seg til det litterære univers, og lot seg ikke stoppe av ungdomsskolens utbredte leseknekk. 

– Da leste jeg flere krigsromaner. Jeg leste hele seksbindserien til Jon Michelet «Krigsseilerne» på ungdomsskolen. 

Studenten svarer på kritikken mot jusstudenter og deres lesevaner: 

– Jeg har egentlig et inntrykk av at jusstudenter ikke leser så veldig mye, men det er selvfølgelig en sinnssyk generalisering. 

Til studenter som gjerne vil lese, men ikke vet hvor de skal starte har Dunlop en obligatorisk bergensstriologi han mener alle studenter i Bergen burde komme seg gjennom:

– «Min Kamp 5» er én av dem!

Romanen skildrer Knausgård i sine yngre studiedager i Bergen: fra turer på Café Opra til forventningsfulle fester i Villaveien. 

– En annen sinnssykt bra bok er «Sveva over vatnet» av Ragnar Hovland på 70-80-tallet som fester, drikker og henger med hobbykommunister i byparken. 

Til sist trekker han fram «Sagnet om den Røde Rubin», skrevet av forfatter Ragnar Mykle. Han anerkjenner at dette er en roman han på tross av anbefalingen ikke har begynt på selv, men den skal visst være særdeles god ifølge pålitelige kilder.