Nasjonaldagens og sommerens beste vintips

Lurer du fortsatt på hva du skal drikke på 17. mai? Eller til sommerfesten? Frykt ikke! Studvest har handlelista på polet klar for deg. Her er vinen du kommer til å digge, både til nasjonaldagen og resten av sommeren.

NASJONALDAG: Og hva skal drikkes? Studvest har svaret
Publisert

Studvests helt egne vinspaltist har fullført level 1 i Wine & Spirit Education Trust (WSET), og vet derfor hva hun snakker om. 

Nederst i saken får du en rask innføring i hva vin egentlig er og du kan lære om hva som er forskjellen på champagne, prosecco og crémant. Så kan du skryte til vennene dine etterpå!

Louis Bouillot Crémant de Bourgogne Perle d'Aurore Rosé

En slager og perle blant crémantene! Den dufter røde bær og eple, med fruktig smak av bær, eple og sitrus. Fine bobler. Fra Burgund, på 20 prosent Gamay, 70 prosent Pinot Noir og 10 prosent Chardonnay. Nydelig til aperitiff, og lekker flaske på frokostbordet den 17. mai. Louis Bouillot sin andre «vanlige» crémant er også en sikker vinner!

Pris: 209,90 kroner

Alkohol: 12 prosent

Giol Prosecco Spumante Brut 2022

En klassisk prosecco - ung, fruktig og preg av sitrus og eple. Laget på Glera druen, som kommer fra Veneto, nordøst i Italia. Anvendelig og digge bobler, med eller uten appelsinjuice. Den er uansett lettdrikkelig, som er alt man trenger til en solfylt nasjonaldag, og ellers i sommerferien. 

Pris: 159,90 kroner

Alkohol: 11 prosent

Bottega Gold Prosecco Brut (20 cl)

Jeg skal fortelle dere et vinhack. Er du glad i musserende vin, men ikke så glad i det at du klarer å drikke en hel flaske uten å bli oppblåst og lei av boblene? Da er en liten vinflaske perfekt for deg! Det er også et ypperlig alternativ hvis du vil smake på dyr musserende vin, men ikke vil sprenge matbudsjettet. Bottega Gold er også laget på Glera druen. Sammenliknet med Giol er den litt mer fruktig og tropisk, men fortsatt frisk og tørr. 

Pluss for den artige flasken. Finnes også i rosa og rosé!

Pris: 75 kroner

Alkohol: 11 prosent

Gérard Bertrand Côte des Roses Rosé 2023

En av mine favoritter blant rosé! En typisk rosé fra Sør-Frankrike. Laget av 30 prosent Grenache, 30 prosent Syrah og 40 prosent Cinsault. Den er frisk og syrlig, men samtidig fruktig med hint av røde bær. Lite sødme, så denne passer for de som virkelig liker rosévin. 

Kul flaske, legg merke til bunnen! 

Pris: 189 kroner

Alkohol: 13 prosent

Planeta Rosé 2023

Nok en god rosévin, denne gangen fra Sicilia, Italia. På 50 prosent Syrah og 50 prosent Nero d`Avola. Sammenliknet med Côte des Roses, er Planeta mer fruktig. Den har tydelige hint av røde bær som rips, samt sitrus og eple. Den føles «mykere» og mer sødmefull, men den er fortsatt frisk og syrlig! 

Perfekt for nybegynneren eller den som ikke har bestemt seg om man liker rosévin eller ikke.

Pris: 184,90 kroner

Alkohol: 12,5 prosent

White Knot Chardonnay Reserve 2022 (300 cl)

Det er ikke alltid enkelt å finne en god hvitvin på boks, men denne imponerer! 100 prosent Chardonnay fra California, USA. Den er saftig og ung, med hint av eple og sitrus. Den kan føles eiket, men også tørr. Passer til frokostbord og på kvelden, og ellers til lett grillmat. 

Den føles som en light versjon av Bread & Butter Chardonnay, også fra samme området. Sistnevnte anbefales - den er på flaske, litt dyrere og mega eiket, men utrolig digg! 

Pris: 500 kroner

Alkohol: 12,5 prosent

Vin 101

«Vin er eldre enn Jesus». Slik begynte resonnementet mitt for å forklare hva vin egentlig er, høsten 2023.

Den faglige definisjonen er at vin er fermentert druejuice. Så enkelt altså. Neida. 

Hvorfor bruker vi druer? Druer har alle de ingrediensene vi trenger for å lage alkohol. Hvis du holder en drue kan du se et tynt, hvitt lag på skallet. Dette er gjæren. I tillegg har druer et naturlig sukkerinnhold. Kort fortalt blir alkohol og karbondioksid, altså boblene, dannet når gjæren spiser opp sukkeret. Dersom ikke gjæren spiser opp alt sukkeret, blir sukkerinnholdet høyt og vi får en søt vin. 

Rød, hvit, rosa og oransje

Helt enkelt blir hvitvin laget på grønne druer og rødvin på lilla druer. Rødvin får sin farge etter kontakt med drueskallet i pressingen. I rosévin er skallet kortere i kontakt med druejuicen, og dermed blir det en lysere farge. Det er omtrent det samme som gjelder med oransjevin, men man kan tenke at oransjevin er rødvin med ekstra druejuice. Eller at oransjevin er hvitvin laget på samme metode som rødvin. For å lage hvitvin blir druene først knust, deretter presset, så fermenteres den ved å tilsette gjæren, enten i ståltank eller fat. Etter en modningstid som varieres, kommer vinen på flaske. Musserende vin er laget på samme måte som hvitvin, men vinen er lagt under press for å bevare karbondioksidet, altså boblene. 

De mystiske boblene

Mytene forteller at musserende vin enten ble skapt av den franske munken Dom Pierre Pérignon, eller i England, mest sannsynlig på samme tid. Tro hva du vil, men det er ikke tilfeldig at boblene ble til i England eller Nord-Frankrike. Det er et kaldere klima, som fremkaller andre smaker enn klimaet lengre sør. Det betyr også at det er vanskeligere å lage god vin. Munken og engelskmennene brukte rett og slett to gjæringsprosesser fordi de ikke likte vinsmaken, noe som førte til en mer lettdrikkelig vin. Syrligheten forsvant og de morsomme boblene ble til. 

Musserende vin har ulike navn. Prosecco og franciacorta er fra Italia, crémant og champagne er fra Frankrike og cava er fra Spania. De laget på ulike metoder. 

Prosecco er laget på tankmetoden, mens crémant, champagne og mange cava er laget på den tradisjonelle metoden. I tankmetoden lagres vin kortere enn på fat og på ståltank. Prosecco har ofte en mer umoden og lett smak, sammenlignet med de andre sprudlende vinene. Vin laget på den tradisjonelle metoden lagres på fat eller tank, og er mer lagringsdyktig. 

Crémant og champagne vil ofte ha mer hint av brød og være syrlige. Bunnfallet bidrar til å sette smak. Begge metodene har to gjæringsprosesser. Forskjellen er at prosecco blir satt på flaske og klar til å drikkes rett etter den andre gjæringsprosessen, som skjer i tanken. I den tradisjonelle metoden skjer andregangsgjæringen på flasken. Her skjer en autolyse, hvor bunnfallet setter smak på vinen. Jo lengre vinen lagres, jo mer aroma og smak får vinen. Det kommer aromaer som brød, nøtter og modne epler. Vinen ligger ofte på flasken i ett til tre år. Etter at autolysen og vinen har fått tid til å kose seg, fjernes bunnfallet og vinen er drikkeklar. Musserende vin laget på den tradisjonelle metoden er ofte dyrere enn vin på tankmetoden, noe som kan begrunnes at førstnevnte har en mer omfattende og tidkrevende prosess.

Nå kan du briljere til venner og familie med din nye kunnskap. 

Skål og god sommer!

Powered by Labrador CMS