– Studiestøtten burde være høyere

Kalle Moene (74) er årets Aarebrotforeleser. Han brukte 200 minutter på å forklare hvordan og hvorfor forskjellene i Norge øker.

ETT ANNET SYN: Moene håper at publikum sitter igjen med et litt annet syn på Norge og langsiktig inntektsfordeling etter forelesningen.
ETT ANNET SYN: Moene håper at publikum sitter igjen med et litt annet syn på Norge og langsiktig inntektsfordeling etter forelesningen.
Publisert Sist oppdatert

Aarebrotforelesningen

Aarebrotforelesningen er en årlig forelesning som skal hedre UiB-professor Frank Aarebrot. Aarebrot var spesielt kjent for den muntlige formidlingsstilen sin. Forelesningen holdes av en fagperson som har utmerket seg som en god formidler uavhengig av fagbakgrunn. Temaet for den sjette Aarebrotforelesningen er økonomisk likhet og ulikhet gjennom 100 år og skal holdes av Kalle Moene, som er professor emeritus i økonomi ved Universitetet i Oslo.

– Jeg legger vekt på forskjeller når det gjelder den aller rikeste én prosenten og resten av samfunnet, som er 99 prosent av befolkningen. Mange tror at Norge, Sverige og Skandinavia generelt så og si alltid har vært et område med få forskjeller, men det er bare tull, sier Moene.

– Vi er faktisk tilbake der vi var i 1900 når det gjelder de aller rikestes konsentrasjon av inntekt, forklarer økonomen. 

– Hvorfor øker ulikhetene?

BETENKT: Selv opplevde Moene at han hadde god råd som student, men han er betenkt over økonomien til nåtidenes studenter.
BETENKT: Selv opplevde Moene at han hadde god råd som student, men han er betenkt over økonomien til nåtidenes studenter.

– Det er flere grunner, men de aller rikeste har styrket sin makt. Etter hvert avskaffet vi arveavgifter, så nå er det mye lettere og billigere å arve enn tidligere. De aller rikeste kan høste høyere kapitalinntekter, fordi de bedriftene de eier har større markedsmakt. Også er det betydningen av industrien der fagbevegelsen tradisjonelt har stått sterkt: Industrien er på vei ned, mens tjenesteytende sektorer der fagbevegelsen står svakere, er på vei opp, forklarer professoren. 

Fordele arveavgift på unge voksne

Moene har tidligere snakket om hvordan man kan jevne ut forskjellene. Et av forslagene går ut på å innføre en høy arveavgift som kan deles på landets unge voksne.

– Det er vanskelig å starte opp, skaffe seg bolig, skaffe seg utdanning og så videre. I land med betydelig ulikhet får ungdommer forskjellige startpunkt, avhengig av foreldrenes inntekt. Derfor bør det være en høy arveskatt slik jeg ser det. Det vil si at innslagspunktet for skatten bør være høy, la oss si ved arv på 10 millioner eller høyere. De beløpene du får inn gjennom skatten bør kunne gis ut som et slags «startsstipend» til alle som blir 18 eller 20 år. Vi snakker om at alle skal ha like muligheter. For å oppnå mer av det idealet må vi gjøre starten på de unges liv likere.

– Jeg synes jeg hadde god råd da jeg var student

Moene var student på 70-tallet og ser betydelige endringer i hvordan dagens studenter har det i forhold til hans tid som ung og lovende. 

– I min studietid fikk studentene klart mer utdanning enn foreldrene. Slik er det ikke lenger.

Ifølge professoren med det kule håret var studentene mer radikale på 70-tallet, i alle fall radikale på en annen måte.

KOLLEKTIV: Det var også normalt med kollektiv på 70-tallet. Moene bodde på et tidspunkt i et kollektiv med 17 andre.
KOLLEKTIV: Det var også normalt med kollektiv på 70-tallet. Moene bodde på et tidspunkt i et kollektiv med 17 andre.

– Siden det var mange radikale folk, var det ikke om å gjøre å bli rik, men det var om å gjøre å lære seg ting og å være aktiv. I dag virker det som at mange må jobbe ved siden av studiet. Det var ikke vanlig i min tid, men det var vanlig å være frivillig.

– Vi er faktisk tilbake der vi var i 1900 når det gjelder de aller rikestes konsentrasjon av inntekt.

Dessuten forteller han at han en periode bodde i et kollektiv med 17 andre. 

– Men det var litt for mange og etter kort tid flyttet jeg til et mindre et. Det var fest nesten hver kveld. Det er ikke så gøy for de andre som vil lese en bok, sier Moene, uten å forklare hvem av dem han var.

– Hva tenker du om den økonomiske situasjonen til dagens studenter? 

Han trekker litt på det. 

– Studiestøtten burde ideelt sett være høyere. Jeg er betenkt når studentene sier at de må jobbe for å dekke opphold, mat og klær. Noen mener det bare er fint at de jobber. Det er fint å ha litt jobberfaring, men den kunne vært konsentrert til sommeren. Sånn var det i min tid, jeg jobbet på «bosset» i Oslo.

– Den beste jobben jeg har hatt, sier Moene og smiler. 

Uten manus til ære for Aarebrot

Moene har selv kjent Aarebrot og gir seg selv en utfordring ved å holde forelesningen uten manus for å hedre Aarebrots kjente formidlingsstil. 

– Jeg kjente ham og respekterte han veldig. Han hadde en veldig muntlig stil, derfor kommer jeg også til å droppe manuset. 

– Han var veldig direkte og folkelig, han turte å si ting. Mange som jobber på universitetet i dag pakker ting inn, slik at det blir så akademisk og ufarlig. Slik var ikke Aarebrot, han var direkte og åpen, og gjerne litt politisk i formen. Han var det man kan kalle for en offentlig intellektuell - et forbilde.

Powered by Labrador CMS