La oss ta dannelsesbegrepet tilbake
Et samfunn hvor kunst, litteratur og filosofi ses på som mindreverdige studier enn de som er direkte knyttet til arbeidslivet, er et fattigere samfunn.
Publisert
Sist oppdatert
Dette er et innsendt innlegg. Innlegget gir uttrykk for forfatterens egne meninger.
Dannelse. Bare ordet er nok til å fremkalle en følelse av kvalme hos enkelte. Tankene går lett til hvite menn med rare barter for halvannet århundre siden. Likevel er dannelse som begrep noe som er verdt å forsvare, om men i en mer moderne kontekst.
For hva er egentlig dannelse? Dannelse er et bredt begrep, men kan sies å handle om tre ting i hovedsak: Tilegnelse av kunnskap, evnen til å se denne kunnskapen i perspektiv og evnen til å kunne tenke kritisk rundt denne kunnskapen. Dette høres nok kjent ut for en del; tross alt er jo dette noe vi gjør ganske mye av ved universitetet.
For dannelse er ikke bare en av flere ting som universitetet driver med, det er primærfunksjonen. Dannelse er selve samfunnsoppdraget til universitetet.
Men dette er under press. For stadig flere blir universitetet sett på som noe man primært studerer ved for å få seg jobb.
Det er selvfølgelig ingenting galt med å studere for å få en jobb, det omvendte er jo langt verre. Likevel bør en passe seg for å gjøre dette til den primære hovedoppgaven til universitet.
For kunnskap har en egenverdi. Glemmer vi dette, går mye tapt. Dersom den eneste verdien en ser i kunnskap og dannelse, er den som kan oversettes til penger, får en et samfunn hvor borgerne er slaver av markedskreftene.
Et samfunn hvor kunst, litteratur og filosofi ses på som mindreverdige studier enn de som er direkte knyttet til arbeidslivet, er et fattigere samfunn.
Problemet ligger ikke bare i holdningen til høyere utdanning. Problemet ligger også i en misoppfatning av hvordan arbeidsmarkedet fungerer. Det finnes lite som tilsier at det er betydelige forskjeller mellom en med en master i jus og en med en master i filosofi på arbeidsmarkedet. Det er selvfølgelig en forskjell i hvilke jobber disse får, men det er ikke det samme som en forskjell i om en får en jobb.
Dannelsesidealet setter mennesket i sentrum. En instrumentalisering av utdanningen er en instrumentalisering av mennesket. Det tjener ingen på.
Derfor er det viktig at vi at vi kjemper for dannelsesoppdraget til universitetet.
