«Lars» (28) er på siste året på en mastergrad ved Høgskolen på Vestlandet. Når han fullfører, har han brukt åtte år på utdanningen. To av disse uten studiestøtte.

MISTET STØTTEN. «Lars» lå for mange studiepoeng bak og endte opp med å miste studiestøtten.


Annonse

Høsten 2014 flyttet «Lars» til Bergen for å begynne på en bachelorgrad ved Høgskolen på Vestlandet (HVL).

– Jeg trivdes ikke så veldig godt. På grunn av litt psykiske lidelser traff jeg en liten vegg, sier han.

Dermed droppet han ut det andre semesteret. Da ble han sittende med 30 ikke beståtte studiepoeng.

«Lars» ønsker å være anonym, men Studvest kjenner identiteten hans.

Videre begynte han heller på en ny bachelorgrad ved Universitetet i Bergen (UiB). Det året tok han på seg en rekke verv, blant annet innen studentpolitikken.

Falt ut fra standard studieløp

«Lars» forklarer at han ble overveldet av vervene han hadde tatt på seg og endte med å gjøre lite studiearbeid.

I løpet av de to første årene på bachelorgraden samlet han opp 40 nye ikke-beståtte studiepoeng

– Det er i løpet av det tredje og fjerde semesteret at jeg begynner å falle ut fra standard studieløp. For da begynte jeg å stryke veldig mange fag som jeg ikke kunne ta opp igjen eller strøk selv om jeg tok dem opp.

Han forklarer at han endte med en såkalt «kontesirkel», hvor man tar nye fag samtidig som man tar opp gamle.

Mistet støtten

Lånekassen slutter å gi studiestøtte til studenter som ligger 60 studiepoeng bak i løpet. For å få tilbake støtten må du bestå så mange fag at du ligger mindre enn 60 poeng bak.

«Lars» mistet dermed studiestøtten det tredje året på studiet. Han var ikke klar over at han kom til å miste den. Han begynte å jobbe i bar samtidig som han studerte. I utgangspunktet var det for ekstra inntekt, men da han mistet studiestøtten ble det hovedinntekten.

– Etter en liten periode snudde jeg på døgnet og klarte ikke komme meg opp på forelesning, sier han.

Når «Lars» lå så langt bak i studieløpet, fikk han et års forlengelse på studiet.

SKAMBELAGT. «Lars» mener det er skambelagt å stryke i fag.

Dette året fikk han støtte. Videre meldte han seg opp til et årsstudium der han brukte plassen til å ta opp igjen gamle fag. Fordi han tok opp gamle eksamener, uten å bestå fagene i studiet han var meldt opp i, lå han nye 60 poeng bak. Dette gjorde at han mistet studiestøtten et år til, på første året på master ved HVL.

Så kom koronasmellen. «Lars» ble permittert fra bar-jobben sin. Han tok derfor opp flere strøjobber for å få det til å gå rundt. På et tidspunkt hadde han fire jobber.

– Man får jo ikke jobb fordi alle er jo permitterte, og jeg sto uten studiestøtte. Men når man er registrert som student får man ikke hjelp fra Nav, forklarer han.

Nav har noe som heter sosial nødhjelp. Men siden «Lars» var registrert som student, kvalifiserte han seg ikke til det.

– Jeg fikk beskjed om at jeg måtte slutte på studiet for å bli kvalifisert til det.

Men vurderte du å slutte for å få den nødhjelpen?

– Nei. Jeg er så heldig at jeg har foreldre som kan bidra når jeg er helt ute. Men det er det ikke alle som har, sier «Lars».

Skambelagt

Han forteller at å stryke i et fag er skambelagt.

– Mange legger mye av sin egenverdi i evnen til å bestå skolefag.

Kjetil Ullalands bilde
SELV ANSVARLIG. Professor Kjetil Ullaland sier at universitetet vil hjelpe studentene med å komme gjennom studieløpet, men at studentene selv må ta kontakt. Foto: Senneset

«Lars» forteller at han kunne prioritert skole mer for å unngå å havne i en situasjon hvor han mistet stipendet, men angrer mest på at han ikke hentet ut sykmelding da han trengte det.

– Du sitter igjen med en følelse av hjelpeløshet. Du har ikke råd til å være sosial, så du isolerer deg selv, og føler deg mislykket, sier han.

– Har UiB noen tiltak for å plukke opp dem som faller utenfor?

Han svarer at UiB har samtaler med studenter som sliter med å fullføre.

Nå tar «Lars» master i noe annet på HVL. Han synes det går bedre nå.

– Det hjelper veldig å studere noe du virkelig liker. Jeg gikk fra å ha C-D i snitt til å ha A-B, sier den tidligere stryk-studenten.

Rutine å følge opp studenter

Kjetil Ullaland, professor ved Det matematisk-naturvitenska- pelige fakultet, forklarer at de årlig kaller inn studenter som ligger 30 studiepoeng eller mer bak i løpet for å diskutere stu- dieprogresjon.

– Det er rutine for å følge opp studentene jevnlig dersom de faller bakpå med studieprogresjon. I møter blir det avtalt videre oppfølging, sier han.

Han forteller at hvis studenten tar kontakt med studieveileder eller faglærer, så er de alltid tilgjengelige for å hjelpe studenten med å komme seg gjennom studiet.

Kommentarer

kommentarer