Folkefestens helter

17. mai er den ene dagen i året der hele Norge kollektivt mister besinnelsen på en særdeles sjarmerende måte. Vi kler oss i ull og sølv i stekende sol, later som vi elsker korpsmusikk, og drikker bobler til frokost som om det er hverdagskost. 

Men under flagg, fløyter og focaccia finnes de virkelige stjernene: de uunngåelige typene som setter sitt preg på dagen. Fra sabling-gærninger til bunadsperfeksjonister – her er karakterene du alltid møter, enten du vil eller ikke. 

Hvem av de er du?

17. mai-influenceren 

Du ble invitert på champagnefrokost av denne venninnen allerede i februar, og har vært nervøs siden. Du trodde kanskje 17. mai var barnas dag? Der tok du feil. Det er 17. mai-influencerens dag. Hun ligger alltid bak skjermen på en iPhone Pro eller, enda verre, et speilreflekskamera. 17. mai for frokost-influenceren handler ikke om øyeblikket – det handler om å bevise at øyeblikket (og hun selv) er perfekt. 

Sølvet blinker som et nødbluss i morgensola, og bunaden – enten det er beltestakk, hardangerdrakt eller Nordlandsbunad – sitter så perfekt at du mistenker hemmelig doping av bunadsnisser. Eggerøren er kremete som fra et fransk brasserie, focacciaen er gyllen og luftig som en sky, og borddekorasjonene er så koordinerte at Martha Stewart ville applaudert. 

Når du kommer 10 min forsinket (kl. 08.10), ser hun stygt på dine spekeskinke-svøpte asparges, før hun sier: «Så søte de var da». 

Du tok på kjole fordi det var for varmt til å ha på beltestakken? Da kan kanskje du ta bildene? Innen klokken slår ti, har hun lagt ut tolv bilder, tre reels, fire tiktoker og en karusellpost med bildeteksten «Årets vakreste dag». 

Har dere rukket å spise noe? Trolig ikke. Nå må dere løpe for å rekke å møte guttene med halstørkle fra kjærestefrokosten, og ta to millioner nye bilder i en idyllisk bergensk brosteinsgate. 

Veteranrussen

Det finnes de som legger russetiden bak seg. Og så det finnes veteranrussen. Det kan være tre eller ti år siden de faktisk var russ, men hadde verden vært på deres måte – hadde man vært russ FOR ALLTID. 

Veteranrussen har svært gode innstinkter og merker enhver russebuss innenfor en firekilometers radius. Når bussene kjører forbi sender veteranrussen hemmelige, men bedende blikk i retning høyttalerne på fire hjul. 

De har likevel innsett at dagens russ ser på dem med stor avsky. Da er det enda godt at man kan sette på russesanger på hvert eneste vors - spesielt om det er selveste 17. mai. De synger «Disco Demolition», «Sjeiken» og «Galleriet» med tårer i øynene når frokosten er i gang. 

Når resten av gjengen planlegger is-kø og barnetog, mumler de «hvor er nærmeste russebuss?», mens de drømmer seg tilbake til tider der livet besto av sprit i brusflasker og sidestilte seter.

Lars Monsen

De har alarmen på kl. 06.00. Når flagget heises og kanonene på festningen avfyres skal de stå på toppen av Ulriken eller Fløyen og være klar til å publisere på Instagram. Under bildet vil det stå noe sånt som «det er jo dette det handler om» eller «det er dette Norge jeg feirer». 

Denne varianten er likevel bare barnemat i forhold til de som går topptur på ski i bunad og med norgesflagg i sekken. Ofte lager de «champagnefrokost» på stormkjøkken, som består av sveler med brunost og Mozell, så de kan prompe hele veien ned fjellet. 

Felles for alle er at de gir deg følelsen av at de er bedre enn deg, og ikke bryr seg om byens overfladiske tilbud på nasjonaldagen. Sannheten er at de har litt sosial angst og frykter store folkemengder. Dessuten er det ganske varmt å gå opp fjell i bunad, og bunadskjorten har permanente gule flekker under armene. 

Kanskje har de et poeng likevel. 

Walk of Shame – i bunad eller dress

Det starter storslått med festantrekk, hevede glass og løfter om «bare en liten en». Men når morgengryet kommer, begynner angeren allerede å spre seg etter at de har sagt farvel til sin utkårede fra kvelden før. De falne heltene vandrer over Torgallmenningen med krøllet bunadsskjorte, håret er et totalkaos og skoene bæres i hånden som trofeer fra en vunnet krig. 

De vakler ensomme over brosteinen, prøver å unngå blikkene fra barnefamilier og eldre damer, mens de desperat leter etter et skjulested. Hodepinen er et faktum. Kanskje kan de skrape sammen et minne om dansing i paviljongen – men resten er en tåke av dårlige valg. Når de langt der fremme skimter Narvesen, skal det sterke ønsket om baconpølse og rødcola snart realiseres. Noe lykke er det tross alt å finne hos en stakkar dagen derpå. 

«Walk of Shame» – i bunad eller dress, det er samme sak. 18. mai forblir en dag der restitusjon er absolutt viktigst.

Den seriøse statsviterstudenten

Midt mellom skåling, eggerøre og småprat om fjorårets nachspiel, dukker de opp – samfunnsvitenskapsstudenten og ungdomspartipolitikeren, som ser 17. mai som den perfekte arenaen for å holde en politisk appell.

Du hadde kanskje håpet på pause fra virkelighetens utfordringer akkurat denne dagen, men det blir krevende. Mens du prøver å balansere pølse og et glass cava, setter de i gang: klimaendringer, velferdsstaten, EU, formueskatt– og selvfølgelig hvorfor det er på høy tid at vi begynner å diskutere hvordan Norge kan være et globalt forbilde i både bærekraftig utvikling og sosial rettferdighet. Både skravla og shots går unna i rasende fart. Plutselig trekker de paralleller mellom høyrepopulismens trussel mot demokratiet og viktigheten av å bevare den norske nasjonalpatriotismen.

De mener alt med den største alvor, det er de unge som skal redde både samfunnet og 17. mai-feiringen. De hever glasset og proklamerer: «Vi som har framtida foran oss, kan endre verden!» 

Selv om de ikke har turt å si det til noen, så er drømmen å bli statsminister. Presset har ført til at de har fått i seg et par glass mer enn nasjonen hadde håpet på. Om du tar en video når de henger over do, kan den bli verdifull om noen år. 

Alle andre dager er vi helt enig – men på 17. mai kan man holde kjeft.

Guttas frokost – sabling over en lav sko

Velkommen til 17. mai-frokosten der mat er en teoretisk idé, ikke en faktisk rett. Filosofien lyder: Jo mindre du spiser, jo mer drita blir du. Hos denne gjengen står det kanskje en skål potetgull midt på bordet for syns skyld, men hovedmenyen består utelukkende av alkohol i alle former: cava, prosecco, øl, shots, cognac – gjerne samtidig. 

Alle flasker som ankommer døra blir møtt med samme entusiasme: «Den må SABLES!» Her er det ikke snakk om å kutte toppen med stil – her er målet å få korken til å treffe naboens terrasse. Skje, smørkniv, sykkelnøkkel – alt er verktøy for sabling, og jo mer improvisert, jo større heder. Frokosten varer helt til førstemann må legge seg ned og «bare slappe av i fem minutter» – og aldri reiser seg igjen.

Du finner garantert kjæresten til frokostinfluenceren her.

17. mai er aldri perfekt – og det er akkurat sånn vi vil ha det. Mellom sablingsforsøk, eggerøre i solsteiken og «walk of shame» i bunad, skaper vi de beste historiene vi kommer til å le av resten av året. Og neste år? Da gjør vi det samme. Bare enda litt verre.