Bergens eldste studenter
Senioruniversitetet i Bergen er så populært at ikke alle får plass. – Jeg synes det er viktig å ha innhold i dagen, og har alltid vært interessert i å lære nye ting, forteller student Jonny Taule.
Latteren sitter løst når professor Gullstein Akselberg holder forelesning ved Senioruniversitetet i Bergen. Omtrent 400 godt voksne mennesker er til stede under denne ukas forelesning som omhandler dikteren Jakob Sande.
Her er det ingen lysende mobiler eller brusende energidrikker. Alle briller og høreapparat er rettet mot foreleseren som også fanger oppmerksomheten til journalistene.
– På universitetene drar studentene på forelesning med eksamen i bakhodet. Her kommer folk av egen vilje for å få påfyll av kunnskap, sier Akselberg.
– Men ellers er det mye likt. Folk er veldig interesserte.
Akselberg er professor emeritus i nordisk språkvitenskap ved UiB, men er for mange mest kjent som språkkonsulent på NRK-programmet Eides språksjov.
Akselberg har holdt foredrag ved Senioruniversitetet i mange år om forskjellige temaer, ofte med en humoristisk stil.
– Jeg liker å ikke ha manus. Jeg liker å være fri.
– Blir du liggende hjemme på sofaen dør du rolig og stille
Blant publikum sitter Jonny Taule som har vært student ved Senioruniversitetet i over tre år. For ham er det viktig å fylle dagene etter han har blitt pensjonist.
– Jeg synes det er viktig å ha innhold i dagen, og har alltid vært interessert i å lære nye ting. Å ikke fylle dagen med noe interessant synes jeg er tullete, sier Taule med et lurt smil.
Ved spørsmål om Taule er her for det faglige eller det sosiale, er svaret klart.
– Ja takk, begge deler. Her treffer jeg mange mennesker, blant annet tidligere kollegaer. Og så synes jeg det er veldig viktig å lære noe nytt.
– Hvis du ikke fyller dagen med et eller annet, og bare blir liggende hjemme på sofaen, så dør du rolig og stille.
Taule skryter også av foreleserne Senioruniversitetet plukker ut.
– Det er veldig flinke forelesere. De som leder disse seminarene gjør en fantastisk jobb og plukker fra øverste hylle.
Student ved Senioruniversitetet Terje Engevik trekker også frem det sosiale fellesskapet.
– De fleste går jo her sammen med hverandre, men jeg har også møtt nye mennesker å bli kjent med. I tillegg møter man mange her som ikke har sett hverandre på lenge.
Stor etterspørsel
Senioruniversitetet i Bergen beskriver seg selv som en selvstendig, ideell organisasjon for personer i «moden alder» som har lyst til å lære mer. Hver onsdag formiddag samles hundrevis av frammøtte for forelesning i forsamlingssalen Betlehem i Bergen sentrum.
Universitetet mottar driftstilskudd fra Bergen kommune, men er i hovedsak finansiert gjennom medlemsavgifter. Ifølge styreleder Svein Heggheim har medlemstallene økt jevnlig siden pandemien og nådde 600 medlemmer høsten 2025. Etterspørselen er derfor større enn kapasiteten i møtelokalet, og salget av semesterkort ble begrenset.
– Vi har undersøkt muligheter for større møtelokaler, men det er ikke enkelt å finne egnede lokaler sentralt i Bergen til en pris som vi kan betale, forteller Heggheim.
Sosialt og lærerikt
Foreleserne skal dekke et vidt spekter av temaer, slik som helse, historie, politikk og filosofi. Det er dagsaktuelle spørsmål som ofte er på agendaen, hvor foreleserne hentes både fra Universitetet i Bergen og i Oslo.
Det er også flere forfattere, journalister og ambassadører som holder forelesningene.
Ifølge styreleder Svein Heggheim har forelesningene også en klar sosial dimensjon.
– Forelesningene er i seg selv sosiale. Det blir solgt kaffe og boller i pausen, og vi åpner dørene en time før forelesningsstart. Mange møtes derfor på eget initiativ etter forelesningene, som man gjerne kan se på kafeer i Bergen sentrum.
Ikke ulikt andre universiteter i Bergen, flokkes det til kaffen under pausen. Pausen er preget av mye prat, smil og latter.
Kanskje snakkes det om helgens ulike begivenheter her og? Når forelesningen fortsetter, faller salen igjen til ro. Hundrevis av grå hoder vender seg tilbake mot scenen. Her er det ikke studiepoeng og bachelorgrad som lokker, men nysgjerrighet og samvær.