Prisen for et stabilt demokrati

(ST. GALLEN, SVEITS): I en urolig og uforutsigbar tid, har demokrati og frihet blitt ekstra viktige samtaleemner.

Ifølge Store norske leksikon (SNL) regnes det politiske systemet i Sveits som et av de mest stabile i verden. 

I 2023 viste en nasjonal undersøkelse at 85 prosent av befolkningen var fornøyd med å kunne delta i den demokratiske prosessen, men nesten halvparten svarte også at de generelt var misfornøyd med politikken i Sveits. 

Er holdningen til det politiske systemet blant befolkningen i ferd med å endre seg? 

Studvest har tatt turen til Universitetet i St. Gallen (HSG) for å høre hva studentene mener om situasjonen i dag. 

Et fellesskap bygd på respekt og felles verdier

HSG ligger høyt oppe i fjellsiden av St. Gallen, og er en av Europas ledende handelshøyskoler. 

Her møter vi økonomistudenten Davide Vaz Sequeira som også interesserer seg sterkt for politikken i Sveits.

­­– Sveitsisk identitet er ikke bygget på felles historie, kultur eller språk, men på respekt for mangfoldet og felles verdier, innleder Sequiera. 

Han refererer til hvordan Sveits har klart å samle tyske, franske, italienske og romanske områder sammen for å danne et felles land. 

– Jeg tror det er fordi vi har stor respekt for oss selv, men også for hverandre. Vi har en felles lov som binder oss sammen, men i stor grad er kantonene selvstendige, forteller han. 

Ikke minst har Sveits et direkte demokrati, hvor de stemmer over nye lover og endringer hver fjerde måned. Disse valgene kalles for referendum. 

De siste to årene har oppslutningen på referendumene vært mellom 40 og 60 prosent.

– En utfordring er at hvis det som stemmes over kun berører en minoritet i samfunnet, så er det flere som ikke orker å sette seg inn i saken, forklarer Sequiera.

Han opplever likevel at det ligger en forventning og forpliktelse til å holde seg informert. Derfor sørge myndighetene for tilgjengelig og detaljert informasjon. 

– Det gjør folk mer selvgående og reduserer behovet for ressurser i offentlig administrasjon. Det bidrar igjen til et effektivt byråkrati og styrker den økonomiske posisjonen vår, sier Sequiera.

Utydelig definisjon

– Det er vanlig at vi snakker jevnlig om politikk og uttrykker meningene våre, nettopp fordi vi har referendum jevnlig. Så selv om vi tar et nøytralt standpunkt i utenrikspolitikken, betyr det ikke at vi ikke har sterke meninger, sier han. 

Sequiera ser derimot et problem med konseptet om nøytralitet. 

– Definisjonen av å være nøytral er altfor utydelig, forteller han.

Dette ble ekstra tydelig da Russland invaderte Ukraina. Etter internasjonalt press, særlig fra USA, valgte den sveitsiske regjeringen å slutte seg til EUs sanksjoner mot Russland. 

– Jeg skjønner hvorfor Sveits endte opp med dette valget, men vi mislyktes i å være nøytrale, og det gikk på bekostning av vår mulighet til å være fredsforhandler, sier Sequiera. 

Fra Russlands perspektiv hadde Sveits valgt side, og derfor valgte de heller Tyrkia til å holde samtalene med Ukraina. 

I middelalderen gjorde nøytraliteten at Sveits kunne selge leiesoldater til andre land, noe som endte opp med å være deres viktigste ressurs på den tiden. 

– Under andre verdenskrig valgte vi heller ingen side, likevel aksepterte vi profitten fra nazistene, informerer Sequiera. 

Studentene ønsker å beholde nøytraliteten

Flere studenter Studvest snakket med var svært fornøyd med det politiske systemet i Sveits, særlig deres nøytrale posisjon i utenrikspolitikken. 

Riccardo Casartelli er også økonomistudent ved St. Gallen og deler flere av de samme synspunktene som Sequiera. 

– Jeg tror makten vår ligger i denne nøytraliteten, fordi vi får muligheten til å samarbeide med alle land og kan bidra til å løse konflikter, forklarer Casartelli. 

I løpet av de siste årene har Sveits deltatt i over 30 fredsprosesser.

Casartelli understreker at selv om de tar et nøytralt standpunkt, påvirker ikke det ytringene deres verken i hverdagen eller på universitetet. 

Man kommer langt med respekt og kompromisser

Casartellie forteller at de fleste studentene ved HSG er politisk engasjert og at de arrangerer flere politiske konferanser. 

Likevel er det ikke like vanlig for studentene å arrangere demonstrasjoner, slik som ved andre mer samfunnsrettede universiteter i landet, forteller han. 

– Vi har en unik mulighet til å påvirke hva som skjer i landet vårt, så det er viktig at vi benytter oss av den muligheten, konstaterer Casartelli. 

Sveits har fått kritikk for å ikke respondere raskt nok i møte med endringer, men dette ser han kun på som en fordel i det lange løp.

– Ved å ta seg tid, blir nye avgjørelser diskutert grundig for å komme med den beste løsningen. Det er prisen vi betaler for et stabilt demokrati i det lange løp, sier han.

Sequiera tror derimot Sveits kunne blitt flinkere til å anerkjenne og snakke om de negative sidene også. 

To tredjedeler av respondentene i den nasjonale undersøkelsen svarte at de var særlig misfornøyd med ubalansen mellom de rike og fattige i Sveits, og at det ikke var like muligheter for alle. 

De mener likevel at det viktigste andre land kan lære av dem, er å ha diskusjoner hvor man blir enige, eller inngår kompromisser, selv om man er forskjellige.