– Det gjelder å holde hodet kaldt, men hjertet varmt

Natt til 1. mars kom nyhetene om at Israel og USA hadde angrepet Iran. Sandvik er utplassert på ambassaden i Kairo og forteller om en presset arbeidshverdag. 

– Det er annerledes å lese om krigen fra trygge Norge. Det har vært en «reality check» å være her, sier hun. 

Økt press på ambassaden

Hun forteller at ambassaden i Kairo opplever økt press, men at de samtidig er skjermet fra de mest katastrofale hendelsene. 

– Det er rart å si, men du får et godt innblikk i utenrikstjenestens arbeid, sier hun. 

Sandvik påpeker at man allerede har vært vitne til en annerledes verden i flere år, og mener at man derfor er vant til at ting endrer seg fort. 

– Det er noe annet å ha en arbeidshverdag hvor man kommer så nært på det. Det gjelder å holde hodet kaldt, men hjertet varmt, sier hun. 

– Hvordan reagerte ambassaden på angrepet av Iran?

– Vi har morgenmøte hver søndag, og da er vanligvis det første ambassadøren sier “good morning". Men det var det jo ikke denne dagen, svarer hun. 

– Ord blir fattige

Sandvik forteller at kollegaer er bekymret for slektninger og bekjente i naboland. Likevel føler de seg trygge og frykter ikke at krigen skal spre seg. 

– Historisk sett har Egypt holdt seg nøytrale og ønsker å få fred i regionen, sier hun. 

Som menneskerettighetsstudent synes Sandvik at det er trist å se at internasjonal rett ikke gjelder lenger. 

– Jeg har nok ikke følt meg noe redd, men man føler seg utrolig handlingslammet. 

Hun forteller at det er en amper stemning på ambassaden, men at de fortsetter med det dagligdagse arbeidet. 

– Selv om ting er ganske normalt her, føles det feil å fortsette med de dagligdagse tingene, sier hun. 

– Ord blir fattige. Man trodde at vår generasjon vokste opp i en fredelig verden, men når man blir eldre og lærer mer om historien, finner man ut at fred egentlig bare var unntaket, forteller hun. 

Konsekvenser som ikke når nyhetene

– Hva er du mest bekymret for?

– Jeg tenker ikke bare på de direkte konsekvensene av en krig og at folk blir drept, men de indirekte konsekvensene som ikke når nyhetsbildet, som inflasjon og de som ikke har tilgang til elektrisitet. 

Sandvik opplever det som urettferdig å kunne reise tilbake til Norge, mens kollegaer må sitte igjen med konsekvensene av krigen. 

– Jeg tenker det er sunt at jeg som norsk student får se konsekvensene av det jeg har lest i en bok hjemme med egne øyne, sier hun. 

Hun mener at gleden er en form for resistens, og at det er viktig å finne lyspunkter i det mørke.

– Det er viktig å koble av og ikke bli altoppslukt av nyhetsbildet, mener hun. 

Sandvik er takknemlig for å fortsette oppholdet sitt i Egypt. Nå venter hun besøk fra familie og venner hjemmefra. 

– Jeg har prøvd å berolige dem, men når man ser på nyhetene virker det veldig nært og dramatisk, sier hun. 

Missil skutt ned i Tyrkia 

På mandag delte det tyrkiske forsvarsdepartementet at en missil som ble avfyrt i Iran var på vei inn i Tyrkias luftrom. Den ble skutt ned av Natos luftforsvar. Dette er andre gang en missil treffer Tyrkia etter at krigen brøt ut. 

– Da jeg kom hit i september, reagerte jeg på at det var militærfly som fløy over oss hver dag. Men nå skjer det opptil flere ganger om dagen, forteller sampol-student Jenny Stenseth Eikeland. 

Eikeland er på utveksling i Ankara i Tyrkia. Hun sier at universitetet ikke har kommet med noe informasjon etter at krigen brøt ut i Midtøsten forrige lørdag. 

– Det er ganske rolige forhold her. Nesten ingen reagerer noe særlig på det som skjer, sier hun. 

– Hvordan tolker du at dere ikke får noen beskjeder fra skolen?

– Det er betryggende på én måte. Hvis de ikke tenker mer på det, så burde kanskje ikke jeg tenke så mye på det heller, svarer hun. 

Eikeland satt på bussen da nyhetene om angrepet av Iran kom ut. 

– Broren min hadde sendt meg melding og spurt hva som skjedde i Iran, og jeg skjønte ikke hva han snakket om. Da vi gikk inn på nyhetene, så fikk vi litt panikk og tenkte at tredje verdenskrig starter, svarer hun. 

Plan hvis ting eskalerer 

Hun forteller at vennene hennes ønsker at hun skal reise hjem. 

– Mamma sier at om jeg føler meg utrygg, så må jeg reise hjem med en gang. Men jeg ønsker å bli så lenge det er forsvarlig, sier hun. 

Eikeland påpeker at situasjonen endrer seg raskt, og at man må ha en plan dersom det eskalerer. 

– Det er heldigvis ikke noen problemer med å fly vestover, men romkameraten min er fra Canada. Hvis noe skjer må hun kanskje reise til Norge med meg, sier hun. 

Eikeland føler seg trygg fordi Tyrkia har fordømt krigen i mediene, og fordi de er med i NATO. Samtidig opplever hun at det er vanskelig å konsentrere seg om skolearbeidet. 

– Ting føles mer meningsløst ut når en slik situasjon oppstår. Nå har jeg midtveisvurderinger hele uken og må bare fortsette å leve livet mest mulig normalt, sier hun. 

Redd for å ikke komme seg hjem

Hun forteller at hun hadde reiseplaner til Øst-Tyrkia hvor landet grenser til Iran, men at disse planene må legges på is. 

– Man kan aldri bli for sikker, så det er nok ikke det lureste å ta den sjansen nå. 

– Hva bekymrer deg mest akkurat nå?

– At luftrommene stenger. Hvis jeg venter for lenge, kan det plutselig smelle og jeg kommer meg ikke hjem. Men jeg krysser fingrene for at Tyrkia klarer å holde seg utenfor krigen, selv om det kanskje høres egoistisk ut, svarer hun. 

I likhet med Sandvik mener Eikeland at det gjelder å holde motet oppe. 

– Man må bare holde seg positiv og fokusere på dagligdagse ting. Jeg prøver i hvert fall å tenke at jeg er trygg enn så lenge, sier hun.