Er du student og opplever pensjon som fjernt? – Da bør du lese dette

Å investere tid i pensjonen din i dag, kan virkelig lønne seg i fremtiden.

PENSJON. Nå må pensjonsleverandørene konkurrere om deg som kunde, noe som setter deg i en bedre forhandlingsposisjon. FOTO: Bjarne Astor / NHHS og Josef Kosler
Publisert Sist oppdatert

Dette er et innsendt innlegg. Innlegget gir uttrykk for forfatterens egne meninger.

Flere studenter kombinerer jobb og studier, og har derfor innskuddspensjon. Derfor ønsker Økonomiformidlingen, en uavhengig organisasjon som tilbyr gratis privatøkonomisk rådgivning, å vise hvorfor du som student bør bry deg om innskuddspensjon og hvilken påvirkning det har på din fremtid.

Pensjon består av tre deler. Selve basen i pensjonen er folketrygden eller alderspensjonen som den også kalles. Alderspensjonen er den største delen av pensjonen og utgjør ca. 66 prosent av pensjonsgrunnlaget. 

Tjenestepensjon er delen av pensjonen som arbeidsgiver sparer til deg og omfattes av en ny ordning, som kalles «Egen pensjonskonto». Den siste delen av pensjonen er egen sparing og består av pensjonen som du selv sparer. Har du penger til overs, er BSU en utmerket ordning.

Tidligere, valgte arbeidsgiver hvilken pensjonsleverandør tjenestepensjonen din plasseres hos. Dette gjøres på grunnlag av hva som er enklest eller rimeligst for arbeidsgiver, og ikke hva som er mest gunstig for deg som arbeidstaker.

Hensikten med den nye ordningen, «Egen pensjonskonto», er å samle pensjonen ett sted og gjøre det mer oversiktlig for deg. Med «Egen pensjonskonto» velger du selv pensjonsleverandør.

Dersom du har hatt flere arbeidsgivere, samles nå all oppspart pensjonen på egen pensjonskonto. Dette gir deg mer kontroll på egen pensjon, større mulighet til å påvirke den og få bedre vilkår, blant annet ved å selv kunne sammenligne og velge rimeligere fond.

Nå må pensjonsleverandørene konkurrere om deg som kunde, noe som setter deg i en bedre forhandlingsposisjon.

Å snakke om pensjon kan høres kjedelig ut og virke fjernt som student. Samtidig er det når man er ung at man kan gjøre den største forskjellen.

For å illustrere forskjellen, kan vi se for oss at den opptjente tjenestepensjonen er 1000 kroner, en årlig avkastning som er konstant på åtte prosent og at fond A koster 1,5 prosent, mens fond B koster 0,4 prosent per år. Videre kan vi tenke at den fremtidige pensjonsalderen er 67 år, altså at pengene vokser i 45 år.

I eksempelet vokser de opprinnelige 1000 kroner til nesten 27 000 kroner i det rimelige fondet (B), og til ca. 17 000 kroner i det dyrere fondet (A). Forskjellen på avgiften mellom de to fondene ble altså betydelig større i det lange løp enn den årlige differansen på 1,1 prosent.

Det er viktig å vite hva fondet koster eller hvilket årlig prosentvise gebyr som pensjonsleverandøren tar. Det gjør man ved å logge inn på norskpensjon.no

Har du allerede opptjent pensjon, vil du automatisk få en «Egen pensjonskonto». Ønsker du å bytte til en annen leverandør, kan du kontakte leverandøren du ønsker å bytte til. Da ordner de flytteprosessen for deg.

Å investere tid på pensjonen din i dag, kan virkelig lønne seg i fremtiden.

Powered by Labrador CMS