Nei, studietida er ikke den beste i livet

Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for journalisten sine egne meninger.

Når voksne snakker om studietida, er det alltid med lovord om hvor feiende flott livet var. Alle lengter tilbake til det som tilsynelatende var glansdagene på 90- og 2000-tallet. Rune Bakervik, byrådsleder i Bergen, er et godt eksempel på dette. I denne ukens utgave av Studvest kan du lese hvor mye han elsket sin tid som student. 

«Når jeg ser tilbake, var studentlivet utvilsomt den beste tiden i livet. Det er en tid der du kan være totalt positivt egoistisk på mange måter. Du får dyrke deg selv, dine talenter og det du liker.» Noe lignende har sikkert foreldrene dine sagt også. 

Jeg er vokst opp med foreldre som har store deler av sin vennegjeng fra studietida. Hjemmefra har jeg fått beskjed om at årene som student er formgivende, og at det «handler om å nyte dem mest mulig». Når lista er lagt såpass høyt, blir også fallhøyden stor.

Jeg er glad på «Bakeren» og mamma og pappa sine vegne, men litt frustrert på mine egne. Slike lovord legger store føringer og forventninger for det som bare var en stakkars videregåendeelev på 19 år som bare ville sette i gang med «sitt livs beste tid». 

Spoiler alert: Studietida består i stor grad av dårlig samvittighet over ikke å ha lest mer, eksamensnerver, kleine første-møter og et evig mas om å spare penger. De som studerte på 90-tallet, som nå er på mine foreldres alder, hadde et studielån på 1,58 G i 1994. G betyr grunnbeløpet i folketrygden, som justeres hvert år. 

Studiestøtten i 2023/2024 er tilsvarende 1,16 G. 

Det betyr at vi har mindre kjøpekraft nå enn på 90-tallet. En nedgang på nærmere 27 prosent, faktisk. 

Og det er mulig at foreldregenerasjonen faktisk hadde en studietid preget av lave skuldre og en tid «der du kan dyrke deg selv og dine talenter». 

For dagens studenter handler det derimot om å holde hodet over vann. En skal jobbe om sommeren eller i ukedagene, studere på dagtid, lese på kveldstid, og helst ha noen frivillige verv man kan sjonglere i helgene. 

Urovekkende tall fra den ferske tilleggsrapporten fra studentenes helse- og trivselsundersøkelse (SHoT) viser at en stor del av studentmassen faktisk ikke har det særlig bra. Det kommer fram at 12,3 prosent av studentmassen har, eller har hatt, en rusbrukslidelse det siste året. Det betyr at mer enn hver tiende student sliter med rus. 

Mulig man skal glede seg til studietida, men denne gruppa har ikke the time of their lives. 

Ved norske universiteter og høyskoler beregnes det at man må bruke mellom 25 og 30 timer per studiepoeng. Det betyr at 60 studiepoeng krever en arbeidsmengde på mellom 1500 og 1800 timer i året. 

Og til forskjell fra arbeidslivet skal verdien av disse timene summeres opp i én bokstav fra A-F. 

Det er ganske stress. 

Samtidig er ikke livene våre forferdelige. Når vi en dag sitter rundt middagsbordet med egne barn, er det ikke usannsynlig at vi knegger og sier det samme som mamma og pappa gjør nå. 

Vi kan tross alt dra ut og stå på ski på dagtid når det kommer snø, og vi kan ta langhelg hjemme om det røyner på. 

Den friheten er verdt mye.

Fortiden har en tendens til å forskjønnes. Det er ikke de stressende timene under eksamen som huskes når vi tenker tilbake på videregående.

På samme måte håper jeg ikke det er dårlig samvittighet over ikke å ha lest mer, eksamensnerver, kleine første-møter og et evig mas om å spare penger jeg tar med meg fra studiehverdagen. 

Om noen spør meg om hva jeg syns om studietida om 30 år, så svarer jeg sikkert at det var mitt livs beste tid, jeg også.

Vil du få din mening på trykk i Studvest?

• Send innlegget ditt på e-post til ansvarligredaktor@studvest.no.
• Typiske innlegg er rundt 500 ord.
• Lengre innlegg kan vurderes i noen tilfeller. Vi tar oss retten til å forkorte og redigere innlegg.
• Vi trykker ikke innlegg som har vært publisert i andre aviser, fremstår som reklame eller som er hatske og trakasserende.
• Legg ved et portrettbilde av deg selv.