På lørdag gikk studentpolitikere fra HVL og UiB ut i samlet front og kritiserte sosiale opptak i idrettsorganisasjoner. Kort fortalt synes de det er en uting, og ønsker ikke at studentenes penger skal gå til de som driver med sånt.
Greit nok.
Det de ikke sier i innlegget, er hva som vil være konsekvensen av å kutte støtte til organisasjoner hvor sosiale opptak foregår.
Ta for eksempel NHHI – BSI, bare på NHH – som med en kuttet støtte ikke lenger kan yte velferdsgoder til en medlemsmasse på rundt 1200 studenter – det er nesten like mange som i BSI.
For å være klar. Politikerne fra HVL og UiB snakker varmt om å skape studentvelferd, men tar man ordene deres alvorlig kan man ende opp med å dramatisk kutte i studentvelferden til 1200 studenter.
Det er ikke rart at lederen av NHHI sier til Studvest at han synes dette er hårreisende. Det er som å kaste barnet og alle gode intensjoner ut med badevannet.
At ikke alt er som det skal i enkelte organisasjoner hva opptak angår, er helt klart. Det skal godt gjøres å forsvare enkelte av praksisene som brukes. Men å kutte hele organisasjoner, som det har blitt truet med i Studvest tidligere i uken og på VT-møtet forrige helg, er som å legge ned Oljefondet fordi de av og til investerer i våpen.
Da regulerer man heller. Gjør opptak gjennom sportslige ferdigheter og/eller loddtrekning til normen ved å gjøre det til et tildelingskriterium. Det er langt fra perfekt, men å kutte i studentvelferden til 1200 studenter er langt verre.