Har unge menn blitt mer høyreorienterte?

– Nei, sier Jana Birke Belschner, som forsker på unges politiske deltagelse 

MOT HØYRE: Det hevdes fra flere hold at unge menn «strømmer» mot høyre. Forsker ved UiB mener det ikke stemmer.
Publisert Sist oppdatert

Flere avisoppslag har den seneste tiden på ny kunnet stadfeste at unge menn har forlatt venstresiden og at høyresiden står med åpne armer og tar dem imot. Dagsavisen skrev tidligere denne måneden om unge menn som omfavner høyresiden. Det samme gjorde NRK i januar. 

De samme konklusjonene ble trukket etter skolevalget og lokalvalget i fjor vår. Valgresultatet levnet tilsynelatende ingen tvil. Unge menn har forflyttet seg til høyresiden. 

Valgforsker Johannes Bergh bekreftet trenden overfor Universitas i en artikkel publisert 28. februar. Han sier det er blitt mer akseptabelt å være konservativ og at «velgerflukten» best kan forklares med følgende:

– Det er en irritasjon over at klimapolitikken har gått for langt, for mye likestilling, og for mye snakk om minoriteters rettigheter.

Ikke mer høyreorienterte enn før

Men stemmer det egentlig? Har gutta valfartet til høyresiden? 

Mer venstreorienterte: Belschner mener at unge generelt er blitt mer venstreorienterte.

Postdoktor i sammenliknende politikk ved Universitetet i Bergen, Jana Birke Belschner, mottok i fjor Trond-Mohn Starting Grant for å forske på unge folks politiske deltagelse. Hun er på vinterferie i Berlin, men blir glad når Studvest ringer.

– Dette må vi snakke om! Det virker som om folk har gått litt over styr med disse unge mennene. At veldig mange av dem nå plutselig strømmer over til høyresiden. 

– Stemmer det ikke?

– I dataene jeg jobber med finner vi ikke noe belegg for å si det. Det er ikke noen større ideologisk forskjell mellom kjønnene nå enn før. Tvert imot viser dataene at det nå er noe mindre forskjeller. Vi ser også en dreining mot venstresiden i enkelte saker hos begge kjønn, sier hun.

Plassering på venstre-høyre skala (0-10)

Belschner påpeker videre at man i diskusjonen har et for stort fokus på partivalg.

Unge født etter 1990 er generelt mer positive til innvandring.
Unge født etter 1990 er generelt mer bekymret for klimaendringer.

 – Mitt hovedpoeng er at man må ikke må blande ideologi og partivalg når man snakker om dette. Den enkeltes partivalg gjøres ofte på enkelte saker og disse varierer fra valg til valg. Ideologien står mer fast.

Belschner trekker frem innvandring som et eksempel på en sak hvor man har sett en dreining mot venstre.

– Spør vi unge i dag om det er en fordel om innvandrere bosetter seg i Norge vil flere svare ja nå enn før.

Unges irritasjon over klimapolitikk som har gått for langt kan også synes overvurdert ifølge Belschner.

– Unge kvinner og menn er her jevnt over mer bekymret for klimaet nå enn før.

– Likestilling da?

– Her trenger vi oppdaterte tall for å være helt sikre, men min hypotese er at mann også her ser en dreining mot mer aksept.

Større forskjeller ved lokalvalg

Venstreorienterte og verdiliberale til tross: Tall fra Statistisk Sentralbyrå viser at nesten 60 prosent av menn under 25 som stemte ved forrige kommunevalg, stemte på enten Høyre eller Fremskrittspartiet.

– Hva forklarer dreiningen mot høyre under lokalvalget?

– Vi har ennå ikke fått valgundersøkelsen fra sist kommunevalg, så det kan jeg ikke svare med sikkerhet på. Men vi må huske at dette valget skjedde på et tidspunkt da mange var veldig misfornøyde med Støre-regjeringen. Det er også viktig å huske at den største forskjellen her ligger mellom Høyre og Arbeiderpartiet som ikke ligger så langt fra hverandre på venstre-høyre-aksen. FrP hadde en oppslutning på 12 prosent hos unge kvinner og 18 prosent hos unge menn.

Høyrebølgen

Men hva så med høyrebølgen vi ser i Europa. Tar Norge etter den?

– Det gjør vi nok. Og jeg tror vi kommer til å se høyere stemmeandeler til høyresiden i kommende valg. Men igjen, vi må være forsiktige med å trekke paraleller til USA. For der er det virkelig polarisering. I Norge er det mye mer nyansert, sier Belschner. 

Powered by Labrador CMS