Nyhet

– Jeg er både bekymret og frykter for studentene

Finansministeren legger fram statsbudsjettet for neste år. Her er de viktigste studenttallene.

Statsbudsjettet legges fram. PRESSEFOTO: Stortinget
Statsbudsjettet legges fram. PRESSEFOTO: Stortinget
Publisert Sist oppdatert

Fredag ble statsbudsjettet for 2024 lagt fram av finansminister Trygve Slagsvold Vedum.

Det er her det avgjøres hvor mye studentene hvert år skal få i lån og stipend gjennom studiestøtten. Fasiten i statsbudsjettet for neste år er en økning på 3,8 prosent.

Regjeringen anslår en prisvekst på 6 prosent for 2023. For neste år venter de at prisveksten blir på 3,8 prosent. Altså vil studentene etter inflasjonsjustering få flere kroner og øre, men lik kjøpekraft, dersom prognosene inntreffer.

Samtidig settes det av penger til å bygge 1650 nye studentboliger, det samme antallet som i fjor.

– Vi hadde forventet mer

Oline Sæther er leder for Norsk Studentorganisasjon (NSO), og ikke særlig fornøyd med det nye budsjettet.

– Vi hadde forventet mer. Støre sa rett før budsjettkonferansen i august at han skal sikre velferd og sikre rom for de mest utsatte, og nevnte spesifikt studenter. Da kan man forvente mer enn en snau justering. Dette budsjettet er ikke å øke prioritering til studenters velferd, som er et mål de har satt seg, sier Sæther.

NSO har som mål at studiestøtten skal øke til 1,5 ganger grunnbeløpet i folketrygden. Sæther sier at dette statsbudsjettet er en flat justering.

NSO-LEDER: Oline Sæther, Norges fremste studenttillitsvalgt, er ikke fornøyd med statsbudsjettet. FOTO: Iben Jorde (arkiv)
NSO-LEDER: Oline Sæther, Norges fremste studenttillitsvalgt, er ikke fornøyd med statsbudsjettet. FOTO: Iben Jorde (arkiv)

– Vi mener dette ikke øker vår kjøpekraft. Når prisene fortsetter å stige vil det gjøre at vi havner enda lenger bak. Vi bekymrer oss for hvordan det kommer til å bli, sier hun.

Studentlederen bekymrer seg for hvordan det nye budsjettet vil påvirke studentene. Samtidig som at studenter rapporterer om økonomiske problemer, så har de også dårligere psykisk helse.

– Jeg er både bekymret og frykter for studentene. Regjeringen har sagt at de skal prioritere studentene og var fornøyd med fjorårets satsing da de økte studiestøtten med syv prosent. Men den økningen har forsvunnet helt i prisstigningen. Regjeringen kan ikke tro at en satsning bare skjer over ett budsjett, sier Sæther.

Fortsatt ikke større tilskuddssats

Amalie Lunde er både styreleder i Sammen, studentsamskipnaden på Vestlandet, og nestleder i Samskipnadsrådet. På vegne av sistnevnte sier hun at hun er fornøyd med at regjeringen vil gi tilskudd til 1650 nye studentboliger i 2024.

Hun er imidlertid ikke fornøyd med at regjeringen ikke styrker tilskuddssatsen på studentboliger, som ville senket husleien i nye studentboliger.

– Tilskuddssatsens eneste formål er å sikre flere studentboliger og redusere husleien. Når tilskuddssatsen nå kun er en fjerdedel av kostnaden for å bygge boligene, må en enda større del dekkes av studentene. Vi hadde forventet at regjeringen tok sin del av spleiselaget, sier Amalie Lunde i en pressemelding.

Viderefører kutt i psykisk helse

Sjur Selsvik er leder for Velferdstinget Vest. Han deler den samme skuffelsen over statsbudsjettet som Sæther.

– Hvert år er studenter spente på om det skal skje en reell endring for studenthverdagen, men nok en gang, så ser man at det ikke skjer, og det er veldig skuffende, sier Selsvik og fortsetter:

– Man leter etter noe som kan kalles for en satsning på studenter og oss, men finner den ikke. Det er et status quo-budsjett for studenter, og det er et status quo som ikke er bra nok.

Det har vært særlig stor spenning rundt hvorvidt regjeringen vil reversere kuttene til studentvelferd og studenthelse på nesten 50 millioner kroner. Det har ikke blitt gjort. Selsvik er skuffet over denne avgjørelsen.

Denne uka uttalte han til Studvest at han syntes de nye SHoT-tallene virket helt ekstreme.

– Jeg skjønner ikke om de (regjeringen, red.anm.) leser SHoT-tallene eller ikke. Jeg skjønner ikke hvordan en kan se på disse tallene, som skal være et viktig kunnskapsgrunnlag for regjeringen, og fortsatt bare levere nøyaktig det samme som de gjorde i fjor, sier han.

Økning i studieplasser og rammebevilgninger
PSYKISK HELSE: VT-leder Sjur Selsvik skjønner ikke om regjeringen leser SHoT-tallene eller ikke. FOTO: Tekla Vollen (arkiv)
PSYKISK HELSE: VT-leder Sjur Selsvik skjønner ikke om regjeringen leser SHoT-tallene eller ikke. FOTO: Tekla Vollen (arkiv)

I budsjettet foreslår også regjeringen flere økninger i studieplasser og rammebevilgninger til Bergens utdanningsinstitusjoner.

Regjeringen foreslår ti nye studieplasser i IKT til Høgskulen på Vestlandet, og samlet sett 2,5 milliarder kroner i rammebevilgning. Dette er en økning på 200 millioner kroner fra i fjor.

Også Norges Handelshøyskole og Universitet i Bergen opplever en økning i rammebevilgning. Til NHH foreslås det 640,2 millioner kroner, som er en økning på 21 millioner kroner fra i fjor.

Til UiB blir det utdelt 20 nye studieplasser i medisin til Vestlandslegen. Dette er en del av regjeringens satsing på desentralisert utdanning, der medisinstudenter ved UiB tar deler av utdanningen sin i Stavanger.

Regjeringen foreslår også ti nye studieplasser i IKT, og samlet sett 4,3 milliarder kroner i rammebevilgning. Det vil si en økning på 200 millioner kroner fra fjoråret. 

Til Bergen Arkitekthøgskole blir det foreslått 21,7 millioner kroner i rammebevilgning til Bergen Arkitekthøgskole. Dette er imidlertid en nedgang på én million kroner eller fem prosent fra i fjor.

Les også:

Powered by Labrador CMS