Poststudenter blir nedprioritert i studieopptaket. - Instituttet har satt seg helt på bakbeina

Poststudenter ved Institutt for Geovitenskap har en vanskeligere vei til masterplass enn forventet. Instituttet forteller om klare retningslinjer og krav til opptak, som gjør at de må prioritere nåværende bachelorstudenter. 

KOMMER IKKE VIDERE: Poststudenter ved Institutt for Geovitenskap, Eilif Qvindesland, er frustrert over at han ikke får tatt opp fag for å komme inn på mastergrad.
Publisert

Eilif Qvindesland ble i høst ferdig med sin bachelorgrad i Geovitenskap ved Universitetet i Bergen. Karaktersnittet endte rett i underkant av C, noe som betyr at han ikke når opp til kravet for å gå videre på mastergrad. Dette semesteret skulle han, med flere i samme situasjon, derfor benytte seg av tilbudet om Poststudierett. Planen var å ta opp fag og forbedre snittet, slik at de til høsten kunne få oppfylt drømmen om mastergrad. 

Det skulle vise seg å bli vanskelig. 

Flere av fagene de søkte om var fulle, og poststudentene fikk ikke plass. Til tross for å ha foreslått egne løsninger for å løse floken med obligatoriske oppgaver og øvelser, fikk studentene også avvist klagen de leverte på vedtaket. 

– Instituttet har satt seg helt på bakbeina. Vi er klemt mellom to stoler og kommer absolutt ingen vei, forteller Qvindesland. 

Sammen med tre medstudenter søkte han om å få ta om igjen totalt fire emner de allerede har bestått i løpet av bachelorgraden. Av disse fikk de avslag på tre av søknadene.

– Hele konseptet med post bachelor er jo å forbedre snittet for å komme inn på master. Det er sånn det har fungert for tidligere kull. Å gå post bachelor og ikke få tilgang til de emnene man trenger er jo ikke vits, mener Qvindesland. 

Mener instituttet tar inn for mange studenter

Qvindesland mener problemet ligger i at instituttet har overbooket studieløpet ved å ta inn for mange studenter, fordi det ser bedre ut på papiret. Han tror situasjonen bunner i at instituttet ikke har kontroll på økonomien, og at det nå går utover studentene med poststudierett.

– De tenker ikke på oss som allerede er i studieløpet, og at de skal få oss gjennom på en god måte. Jeg synes de må klare å ta vare på de studentene de allerede har, spesielt vi som startet under covid, forteller han. 

Qvindesland undrer seg over mangelen på kommunikasjon fra instituttet. Han skulle ønske instituttet hadde gjort det tydeligere i forkant av studieopptaket at det kunne bli plassmangel for poststudentene. Dessuten opplever han instituttet som avvikende i prosessen som har pågått siden de leverte klagen. Studentene fikk blant annet ikke muligheten til å snakke direkte med instituttleder, noe de i utgangspunktet hadde bedt om.

– Hvorfor kan de ikke bare si det som det er? Vi føler vi ikke har fått noen god begrunnelse i det hele tatt for hvorfor vi ikke får plass på emnene. Jeg skjønner at det er ubehagelig å få disse spørsmålene, men som instituttleder må du hvertfall kunne snakke med en student fjes til fjes om slike ting. 

Prioriterer nåværende bachelorstudenter 

Studvest møter leder for Institutt for Geovitenskap, Atle Rotevatn, på sitt kontor i Realfagsbygget. Veggene prydes av topografiske og geologiske kart. Imidlertid er det ikke hvilke bergarter Nygårdshøyden består av, vi er interessert i å vite mer om denne dagen. 

Instituttleder Atle Rotevatn
STUDENTENES ANSVAR: Instituttleder Atle Rotevatn er tydelig på at det er studentene selv som har ansvar for å oppnå karakterene de trenger for å komme inn på master.

– Jeg forstår veldig godt at de er frustrerte, det gjør jeg. Og jeg kan forstå at de kan oppleve det som at vi ikke tar vare på de som våre studenter, men realiteten er at det er 79 studieplasser på bachelor og 52 på master, så det vil nok alltid være kamp om plassene på masterprogrammet, forteller Rotevatn. 

Rotevatn understreker at studentene har ulike muligheter for å forbedre karakterer i emner i løpet av en grad. De har for eksempel krav på å foreta en kontinuasjonseksamen (“å konte” red.adm) i tre påfølgende semestre etter en vurdering som ikke falt i jord. 

– For å forbedre karakterene sine inn mot mastergraden er det smarteste da å ta eksamen umiddelbart neste semester, forteller Rotevatn. 

I denne perioden vil også universitetet være bundet til å tilrettelegge for en ny vurdering i emnene. Rotevatn påpeker at studenter stiller svakere dersom de ikke benytter seg av muligheten innenfor tidsrommet.

– Om de har obligatoriske fag fra første studieår, men kommer to og et halvt år senere, er ferdige med bacheloren, og ønsker å ta kurset på nytt for å forbedre karakteren - Da kan toget være gått fordi de obligatoriske undervisningsaktivitetene ikke lenger er gyldige.

Rotevatn forklarer at geovitenskap er et kostnadskrevende fag med begrenset kapasitet. Han trekker frem at det blant annet er begrensninger på plass i undervisningsrom, eller i bussene som brukes i forbindelse med felt- og tokt. Dette gjør det vanskelig å legge til rette for ekstra studieplasser.

– Vi har jo en forpliktelse til de studentene som er tatt opp på graden, for da er det obligatorisk. Og da havner de (Poststudenter red.adm) dessverre lenger ned på prioriteringslisten, forteller han.

Kan ikke garantere opptak neste semester

Rotevatn understreker at studieadministrasjonen prøver alt de kan for å støtte og ta vare på de studentene de har. Dette inkluderer å hjelpe dem til å få utnyttet alle muligheter for å bestå kurs og gjennomføre bachelorgraden. Informasjon om studieopptak formidles på fakultets nettsider, samt gjennom studieveiledning og fakultetets programmøter i løpet av graden.

– Det som vi imidlertid prøver å være tydelig på er at det å få en karakter som står til masterkravet, det må studenten stå for selv. 

Rotevatn kan heller ikke garantere at det vil bli ledige plasser for poststudenter på kommende kurs. De siste årene har rekrutteringen til Geovitenskap tatt seg markant opp, og de har nå store kull og mye pågang. 

– Jeg har ikke noe grunnlag for å si at sjansene for at det er ledige plasser på kursene vil bli bedre kommende semester. Men hvis det er andre kurs hvor de har bestått gyldige obligatoriske krav og bare kan ta eksamen, så kan de jo fokusere på å forbedre karakterene i de kursene, foreslår Rotevatn. 

Bekymret for fremtidige jobbmuligheter 

SISTE SJANSE: Eilif Qvindesland håper instituttet gir studentene en ny sjanse i høstens studieopptak.

Qvindesland mener at Atle Rotevatn fortsetter å unnlate problemets kjerne, ved at muligheten for inkludering i undervisningen oppleves som direkte avvist.

– Når man kun har rett på 2 semester med en slik postbachelor og ikke får fag resulterer dette i økt stress, økt studiegjeld og usikkerhet for egen fremtid. Det er tross alt snakk om karrieren vår. Som blir utsatt et halvt år om gangen.

Han trekker frem at studentene selv har lagt frem forslag som legger noe av kostnadene for å delta på fagene over på dem selv, som å selv sørge for transport i forbindelse med undervisningsaktiviteter. Han tar også avstand fra insinueringen om at studentene selv har droppet å ta konte-eksamener og utsatt det med 2,5 år.

Qvindesland er fullstendig avhengig av å få tilgang til de resterende fagene neste høst. Hvis ikke blir han stående uten muligheten til å ta master.

– Med bare en bachelorgrad er det ekstremt få jobbmuligheter i geologibransjen. Det føles veldig kjipt å vite at jeg eventuelt må stoppe utdanningen min her, og finne en annen karrierevei.

Qvindesland påpeker at problemet han belyser er at instituttet sier de tilbyr postbachelor som er til for å forbedre karakterer, når realiteten er at flere studenter ikke får fag i det hele tatt, eller kun ett som i deres tilfelle. Han stiller også spørsmål ved hvor mange andre postbachelorstudenter dette gjelder i de aktuelle emnene.

– Hvis det er snakk om kun oss fire er det svært kritikkverdig at instituttet ikke evner å møte oss på midten for å finne en løsning. Jeg håper instituttet ser og hører oss, og at de vil være villig til å hjelpe oss.

Powered by Labrador CMS