Nyhet

Smittevernvakter for vårsemesteret forventes å koste nesten 12 millioner kroner

De har ansvar for at studentene følger smittevernreglene på campus. Dette er smittevernvaktene.

SYNLIG. Koronavakten ved Høgskolen på Vestlandet bærer en genser som er tydelig merket.
Publisert Sist oppdatert

For mange har en typisk hverdag på campus det siste året bestått av påminnelser om å sprite hendene, holde avstand eller ta på munnbind allerede i inngangen.

Man kan også ha fått strenge beskjeder eller blikk hvis vennegjengen sitter for tett på lesesal, bibliotek eller kantine. De såkalte smittevernvaktene har blitt en del av flere institusjoners daglige drift.

De røde vestene ved UiB

Ingveig A. Larsson (23) er en av studentene som ble ansatt som smittevernvakt ved Universitetet i Bergen (UiB) i august 2020. Vi finner henne på toppen av trappen til andre etasje på Humanistisk fakultet, der hun selv tilhører, plassert bak en pult utstyrt med flere flasker sprit og en stor rull med papir.

Hun forteller at deres oppgave primært går ut på å være en påminner om smittevern for folk. Likevel føler hun også på at stillingen heter “konsulent”.

– Jeg pleier som oftest å si “husk å sprite hendene og hold avstand”, og går et par runder rundt på biblioteket eller i kantinen i løpet av dagen for å passe på at folk ikke sitter for tett. Men jeg føler meg av og til også som et info-skilt, forklarer Larsson.

Hun forteller at mange spør hvor ulike rom eller toalettet er, hva de skal gjøre om foreleseren ikke dukker opp eller hva man gjør hvis adgangskortet ikke fungerer.

FORSKJELL. Larsson føler at hun gjør en forskjell ikke bare for seg selv, men forhåpentligvis for mange andre også.

I den røde vesten er Larsson synlig på lang avstand, og selv med hennes varme blikk og et smil om munnen, har hun opplevd ignoranse.

– Hvis det er noen som er veldig kranglete, har vi muligheten til å ringe vekterne, for vi har ikke noe særlig myndighet til å gjøre så mye. Det vanligste er at folk ignorerer at vi sitter i inngangene og vandrer rett forbi håndspriten, men man kan ikke løpe etter de heller. Vi skal være “påminnere”, ikke barnehagetanter, sier hun.

– Har du måttet ringe vekterne eller opplevd krangel?

– Jeg har hørt noen historier fra jusbygget, i kantinen, der noen ikke ville høre etter, forteller hun.

Dekanen hadde visstnok kommet ned i lunsjen et par dager, stelt seg utenfor kantinen og sett veldig streng ut. Da hadde studentene tatt seg sammen med en gang.

– Det er ikke alltid jeg trenger å si noe heller, for studentene ser vesten veldig tydelig og mange av dem kommer på det de må gjøre selv, sier Larsson.

UTSTYR. På pulten til Larsson står en stor rull papir og håndsprit tilgjengelig for forbipasserende.

Synes du at jobben gjør en forskjell?

– Jeg føler at jeg gjør en forskjell ikke bare for min skyld, men for andres også. Jeg er jo noen de møter på og sier hei til også, i tillegg til å forhåpentligvis bidra til mindre smitte på campus. Spesielt ved studiestart i august la vi merke til at førsteårsstudentene synes det var greit å ha noen ved omtrent hver inngang, sier hun.

Kilometer-duoen ved HVL

Masterstudentene Magnus Brekke (24) og Georg Skjetne (24) har begge en 20-prosentstilling som tilsynsvakter ved Høgskolen på Vestlandet (HVL), og blir nå brukt som koronavakter på dagtid. Ikledd gode joggesko skal de to studentene dekke et område på flere titalls tusen kvadratmeter i to bygg på fire og fem etasjer.

– Vakten går ut på å gå kontinuerlige runder i begge byggene og sjekke at folk følger smittevernregler. Vi har ingen base, men går rundt stort sett hele tiden. Man når målene på skrittelleren ganske fort, sier Skjetne.

– Én runde tar cirka 50 minutter, og vi går ofte rundt 12 kilometer i løpet av vakten vår, forteller masterstudentene.

Brekke og Skjetne føler at jobben som koronavakt innebærer et annet type ansvar enn som tilsynsvakter, fordi det bærer preg av en litt annen type menneskelig kontakt. De forteller at de som regel går i lag og deler på byrden ved å si ifra om smittevernbrudd annenhver gang.

NY STILLING. De to tilsynsvaktene på kveldstid ble til koronavakter på dagtid.

– Jeg tror de kjenner oss litt igjen nå, for de tar det veldig fort, sier Brekke.

– Ofte så slipper vi å gå inn i et rom, for de ser oss kanskje fra vinduet, gir oss en tommel opp og sprer seg, legger Skjetne til.

Det verste smittevernbruddet de har vært borte i, var en oppsamling av 30–40 folk på en relativt liten sosial sone der andre studenter ikke turte å gå forbi på en forsvarlig måte. Koronavaktene forteller også at de selv opplever det som litt vanskeligere å snakke til en såpass stor gruppe.

– Det hender det er litt himling med øynene, men ingen stygge kommentarer. De fleste er veldig hyggelige, forteller Skjetne og Brekke i munnen på hverandre.

Handelshøyskolen BI har valgt en annen ordning
SKRITT. Skjetne og Brekke tar konstante runder rundt på campus, og det vises på skrittelleren.

Handelshøyskolen BI har ikke samme type ordning som UiB og HVL. Driftsansvarlig ved Handelshøyskolen BI, Simen Ø. Vikdal, forteller at de fokuserer på å ha fysisk bemanning i resepsjonen i hele byggets åpningstider.

– De har instruksjon om å gå rundt på bygget cirka en gang i timen for å være en påminnelse til alle som er der, og snakke litt med dem som er til stede. Vi har løst det på den måten, forteller Vikdal.

I begynnelsen, da det var åpent for fysisk undervisning på BI, delte de ansatte ansvaret med Securitas-vakter på campus.

– Vi hadde rett og slett ikke nok bemanning alene til den ekstra delen med kontroll. Sånn som det har vært de siste månedene er det like greit om vi håndterer det selv, og da er det folk som studentene kjenner fra før eller har et forhold til, forklarer han.

Flere millioner brukt på studenters trygghet

Selv om smittevernvaktene er å se på de fleste campuser i Bergen, er ikke noen prinsipielle krav om at de må være til stede for å holde campus åpent.

I en e-post til Studvest, skriver viserektor for utdanning Oddrun Samdal på vegne av Studieavdelingen ved UiB, at det tidlig ble observert at mange studenter opplevde usikkerhet omkring hvordan de skulle opptre på campus i en ny koronahverdag preget av store endringer og utrygghet.

– Ledelsen mente derfor at smittevernvakter kunne være et godt tiltak for å kunne hjelpe studentene med å håndtere en stressende studiehverdag, og å etterleve de stadig skiftende påbud og oppfordringer fra lokale og nasjonale myndigheter, sier hun.

I løpet av høstsemesteret 2020, brukte UiB 8,7 millioner kroner på smittevernordningen. Samdal forteller at de forventer at kostnadene vil øke til 11 millioner kroner for vårsemesteret 2021, da bruken av vaktene har økt i omfang fordi campus har vært holdt mer åpent.

Øivind Henne, driftsleder ved HVL, forteller at deres smittevernordning baserer seg på bruk av allerede ansatte tilsynsvakter ved institusjonen. Dette så de at kunne være en fornuftig ordning å teste ut før de eventuelt tok inn eksterne vektere fordi tilsynsvaktene allerede var kjent med bygget.

Det siste halvåret har det, utover de normale tilsynsvaktene på kveldstid, blitt brukt 800.000 kroner på koronavakter på dagtid på HVL. I forhold til smitteverntiltak, peker Henne på andre større utgifter.

– Det er på renholdssiden vi har de store utgiftene, som i 2020 kostet 1,7 millioner. I forhold til tilsynsvakter har det vært en økning i utgifter fordi noen av dem også har blitt koronavakter på dagtid, forklarer han.

Ulike ordninger

På UiB er det fakultetene selv som har meldt inn behov, og det er også tilbud om vakter og hjelp til studentorganisasjoner som skal ha fysiske samlinger. Studieavdelingen hadde rundt 100 smittevernvakter ved i høsten 2020, men ansatte i tillegg 70 nye vakter. Halvparten av disse er studenter, og resten er blant annet hentet fra eksamensvaktgruppen.

UTGIFTER. I forhold til smitteverntiltak forteller Henne at utgiftene på HVL er på renholdssiden.

– Ordningen består av omkring 40–50 vaktoppdrag per dag på en varighet fra mellom 5 til 9 timer per vakt, alle ukedager. Oppdragene dekker lesesaler, korridorer, bibliotek, læringslaber, kortsentre, kantiner og informasjonssentrene, sier Samdal.

På HVL har de normalt sett hatt 30 studenter ansatt som tilsynsvakter, som følger opp studenter og ansatte etter arbeidstid. De sørger blant annet for at bygget blir tømt før det stenger på kvelden og at ting er operativt til dagen etterpå.

– Tilsynsvakter ved HVL som har hatt anledning til å jobbe på dagtid har nå trådd inn i rollen som koronavakt. I løpet av hele åpningstiden til campus vil koronavakter gå rundt på byggene. To på dagtid og to på kveldstid sammen med de to ordinære tilsynsvaktene på kveldstid, sier Henne.

ORDNINGER. HVL og UiB har vakter på campus i åpningstiden som går rundt på byggene.
Powered by Labrador CMS