Statsministeren svarte på spørsmål fra studentpolitikerne

I forbindelse med landsmøtet i Norsk studentorganisasjon (NSO) i Tønsberg i helgen trappet statsministren i dag opp for å svare på spørsmål fra studentledere. Studvest har her samlet spørsmålene og svarene.

Første spørsmål kom fra Jens Bartnes. Han er innstilt til ny leder av valgkomiteen i NSO.

– Du har tidligere sagt at ved å innføre skolepenger for internasjonale studenter som studerer i Norge så er vi på lik linje med våre naboland. Det er jeg uenig i. Gitt at skolepenger for internasjonale studenter er kommet for å bli: Hva har statsministeren tenkt å gjøre for å legge til rette for at internasjonale studenter skal studere i Norge?

– Jeg tror vi fortsatt har muligheten til å tiltrekke oss studenter utenfra. Det er høy kvalitet ved norske læresteder og studietiden er mer inkluderende enn i mange andre land. Det er også tross alt lagt til rette økonomisk for en del grupper som har spesielt vanskelig økonomi. Vi er for internasjonalisering av utdanning, både ved at du kan reise ut og ta utdanning og ved at den hjemlige utdanningen har et internasjonalt preg. Som jeg erfarer i møte med våre læresteder så vektlegger de det, og da må de se på andre måter å gjøre det enn å si at det skal være et gratisprinsipp for absolutt alle.

Andre spørsmål kom fra Kaja Hovdenak. Hun er studentparlamentsleder ved universitetet i Bergen og stiller til leder av NSO.

– Når studiestøtten ikke er knyttet til grunnbeløpet for folketrygden blir vi studenter hengende etter økonomisk. Vil du og din regjering knytte studiestøtten til grunnbeløpet for folketrygden og øke den til 1,5 G?

– Vi kan ikke gi noe annet signal enn at vi er klar over dette. Vi har gjort noen grep, som strømstøtte og økt støtte til studenter med barn. Men det aller viktigste er at vi får ned prisøkningen i samfunnet generelt slik at 10 prosent økningen i studiestøtten får reell effekt. Men jeg skal ta med meg kravet om å knytte det til grunnbeløpet til folketrygden, svarte statsministeren.

Tredje spørsmål ble stilt av sentralstyremedlem i NSO, Karl Magnus Nyeng. Han stiller også til leder av NSO.

– NSO er overbevist om at rimelige studentboliger kan ha en kostnadsregulerende effekt på det private markedet. Hvordan vil regjeringen nå målet sitt om å bygge 3000 nye studentboliger i året?

– Til i år har vi tildelt 657 millioner kroner til nybygging av studentboliger. Vi må også ha et samspill mellom bygg av bolig, finne tomter og samskipnadene.  I den grad mulighetene er der både på økonomi og regulering så skal vi nå det målet.

Fjerde spørsmål ble stilt av leder for studentparlamentet ved Universitetet i Oslo, Elisabeth Hoksmo Olsen. 

– Denne helgen skal vi vedta ny forskningspolitisk plattform. I sentralstyrets innstilling står det at samtlige utdanningsinstitusjoner må jobbe for at alle deler av deres aktivitet er preget av bærekraft. Med det lurer jeg på om du mener at alle norske utdanningsinstitusjoner burde slutte med petroleumsforskning?

–  Nei. Jeg tror det er veldig viktig at vi går over til det fornybare på skuldrene til det vi har fra før.

Femte spørsmål kom fra Ammy Bolme. Hun er leder for studentparlamentet i Høgskulen i Volda. 

– Som fremtidig grunnskolelærer ser jeg en spennende fremtid i utviklingen av kunstig intelligens. Dere kommer snart med en ny nasjonal digitaliseringsstrategi og jeg lurer på hvordan dette vil påvirke utdanningssektoren. Vil dere legge til rette for satsning, eller bremse utviklingen av kunstig intelligens?

– Jeg er helt overbevist om at utdanningssektoren må ta tak i dette. Vi må finne rett undervisning for et fag som beveger seg så mye. Med det har vi satt av en milliard kroner til forskning på kunstig intelligens. Den potten bør kunne økes ved å invitere deler av det private inn. Slik kan vi få nok penger til å være i front i forskningen her. 

Siste spørsmål ble stilt av leder for studentorganisasjonen Nord, Simen Randen. 

– Vi i NSO er opptatt av at alle skal ha like muligheter til utdanning. Ikke bare i Norge, men også i resten av verden. På tross av dette så har du og din regjering kuttet kraftig i utdanningsbistand de siste årene. Hvorfor mener statsministeren at det er riktig å nedprioritere utdanningsmulighetene for det globale sør?

– Vi har opprettholdt en ganske stor støtte til undervisningsformål i bistand, men vi har prioritert mer til helse i lys av pandemien. Vi bruker også mer ressurser på å støtte utvikling av fornybar energi i utviklingsland. Jeg mener vi opprettholder en balanse innenfor utdanning, matsikkerhet, helse og energi som denne regjeringen har prioritert.