Nysgjerrighet lenge leve!

Som menneske og journalist, ser jeg meg selv som en nysgjerrig, ung frøken og føler vi
oftere bør tørre å stille spørsmål rundt det som tilsynelatende er opplagt eller satt i samfunnet.

La meg ta et eksempel. For litt siden var jeg på biltur med familien. Over radioen hørte vi om hvordan Martin Ødegaard ble kjøpt av Arsenal for svimlende 400 millioner
kroner.

Og da kommer pappa med bomben av et spørsmål: “hvor går grensen på
menneskehandel når det kommer til fotballspillere?”

Søsteren min og jeg fniste i baksetet, det var jo et litt rart spørsmål. Men, bokstavelig ment
eller ikke, slike spørsmål er også interessante. Er det kritikk av fotballkultur, fornuftig bruk av
midler?

Uansett så kan et spørsmål som min far kom med få tankemaskinene til å rulle, noe
som sjelden slår feil. Poenget mitt er at vi aldri må ta ting for gitt.

Slapp av, det betyr ikke at jeg fornekter menneskeskapte klimaendringer eller er overbevist at jorda er flat.
Våkenhet og nysgjerrighet gjelder også i møte med venner, familie og fiender.

Våg å stille de rare, dumme og vanskelige spørsmålene.

Våg å utfordre en onkel med ekstreme meninger.

Våg å stille det som føles som et dumt spørsmål i forelesningen.

Men alt handler om balanse. Noen ganger bør man heller holde kjeft og lytte. Munndiare kan ødelegge av og til, det kan du sikkert skrive under på.

Vi er studenter, vi er mer eller mindre voksne, men pass på at iveren etter kunnskap,
kreativiteten og nysgjerrigheten fra barndommen aldri helt forlater deg.