Minister for forskning og høyere utdanning, Iselin Nybø, mener store karaktersprik er lite tillitvekkende. FOTO: ADRIAN GRINDBAKKEN.

Tiltaket skal gjøre det mindre skummelt å klage på eksamenskarakteren, men Universitetet i Bergen er bekymret over forslaget.

– Det har vært flere eksempler hvor studenter som har klaget har gått opp eller ned med to karakterer. Så store forskjeller er lite tillitvekkende for studenten, og det kan tyde på at opplæringen av sensorer er for dårlig, sier minister for forskning og høyere utdanning, Iselin Nybø (V) i en pressemelding.

Regjeringen har lagt fram en rekke forslag til endringer i universitets- og høyskoleloven. Et av disse er å styrke rettighetene til studenter som klager på eksamenskarakteren. Det vil de gjøre ved blant annet å innføre en tredje vurdering i tilfeller der det er stort sprik mellom sensur og klagebehandling.

Det betyr at hvis du klager på eksamenskarakteren din, og den nye sensuren er to eller flere karakterer forskjellig fra den opprinnelige karakteren, så har du rett på en til sensur.

Regjeringen foreslår dessuten at universiteter og høyskoler skal utarbeide sensorveiledninger til alle eksamener.

– En gledelig nyhet

Mats Beldo, leder av Norsk studentorganisasjon (NSO), er svært fornøyd med forslagene.

– Hver høst og vår får vi klager om varierende resultater, og på sikt kan det få noe å si på om studenter i det hele tatt tør å klage, sier han til Khrono.

Til avisen forteller Beldo også at automatisk bruk av sensorveiledning er noe NSO har etterspurt i flere år.

– Det er en veldig gledelig nyhet, sier han.

Det er Terje-André Kvinlaug, nestleder for Studentparlamentet ved Universitetet i Bergen, enig i.

– Vi er veldig positive til forslagene. Det er viktig at studentenes rettigheter blir prioritert, sier han.  

FOR LOVENDRING. Mats Beldo mener varierende resultater på sikt kan skremme studenter fra å klage på eksamen. ARKIVFOTO: LENE RISHOLT THORBJØRNSEN.

Kostbare tiltak

Alle er imidlertid ikke like positive til forslagene fra regjeringen. Universitetet i Bergen sendte i høst et brev til regjeringen der de uttrykker bekymring for konsekvensene lovendringene vil kunne medføre.

Dekanen for Det humanistiske fakultet (HF), Jørgen Sejersted, er bekymret for de ekstra kostnadene innføringen av en tredje sensur vil ha.

Vi bruker allerede veldig mye ressurser på eksamenssensur. Vi har prioritert å ha to sensorer på de fleste emnene, noe vi mener er viktig for kvaliteten i vurderingen, sier han.

Selv om han mener forslagene er gode, er han skeptisk fordi det vil bety økte kostnader i et allerede trangt budsjett. 

– Vår agenda må være å kutte utgiftene, ikke innføre tiltak som vil kreve enda mer, sier Sejersted.

– Ikke godt nok

Skal de bruke mer penger på sensur, må de spare penger på andre måter, påpeker dekanen.

– Det kan gå utover antall sensorer og i verste fall antall stillinger, sier Sejersted.

Kvinlaug i Studentparlamentet mener for øvrig at ressurs-argumentet ikke er godt nok.  

– Studentenes beste må komme før alt annet, slår han fast.

POSITIV. Nestleder i Studentparlamentet ved UiB, Terje-André Kvinlaug, mener ressurs-argumentet til UiB ikke er godt nok. ARKIVFOTO: ADRIAN BRUDVIK.

Kan tre i kraft 1. juli

Dekan Sejersted har merket seg studentenes syn på saken, men spør om hva som er viktigst: En ekstra sensur hvis karakteren faller ned to hakk etter at du klager, eller at det ikke er én, men to sensorer som gir karakter første gang du leverer inn.

– Linjen ved HF har vært at det er viktig med såkalte tomannskommisjoner, og at vi skal ha minst mulig enmannskommisjoner. Samtidig kan vi ikke bruke mer penger på sensurene. Prisen blir fort at det blir flere enmannskommisjoner, sier Sejersted.

Dersom forslagene om lovendringer blir vedtatt av Stortinget, vil de tre i kraft fra 1. juli i år.

Kommentarer

kommentarer