– Vi har utrolig mye god forskning på klimaendringene, men vi mangler kontakt med næringslivet.

TAR SAKEN I EGNE HENDER. Mens Silje Skjelvik (26) og Lise Apelthun (27) leverte masteroppgavene sine, startet de klimastiftelsen Om i Morgen.


Miljøstiftelsen Om i Morgen har et mål om å få akademikere, politikere og næringslivet til å jobbe sammen for å nå nullutslippsmålet. 

– Det er viktig å få med folk med makt til å ta avgjørelser som faktisk kan påvirke systemet, sier Silje Skjelsvik (26). 

GRØNN GRÜNDER. Silje Skjelsvik (26) er leder i Om i Morgen-stiftelsen.

Hun er grunnlegger og daglig leder av stiftelsen, som holder til i helt nye lokaler midt i Bergen sentrum.

I løpet av de siste to årene har hun rukket å levere en masteroppgave i meteorologi og oseanografi, arrangere to klimakonferanser og starte opp to grønne bedrifter. En tredje bedrift er i oppstartsfasen nå.

Vokste opp i naturen 

For Skjelsvik startet interessen for klima og miljø allerede som svært ung. I oppveksten tilbrakte hun mer tid ute enn inne, og hun har i mange år drevet med både ski og landeveissykling på toppidrettsnivå. 

MANGE BALLER I LUFTEN. Skjelsvik har startet to grønne stiftelser og levert master de siste to årene.

– Jeg vokste opp i fjellet og gikk mye på tur. Da kom interessen for naturen av seg selv, sier hun. 

I januar i år leverte Skjelsvik masteroppgaven sin i meteorologi og oseanografi, samtidig som hun jobbet med etableringen og driften av Om i Morgen. 

– Stiftelsen ble en fulltidsjobb for meg ved siden av mastergraden. Det var mange baller i luften samtidig, forteller den engasjerte gründeren.

Siktet mot Kvarteret, endte i Grieghallen 

Nå er stiftelsen i gang med sine første pilotprosjekter. De skal blant annet utarbeide klimastrategier for ulike bedrifter, deriblant Eplehuset. 

I tillegg er alt duket og klart for klimakonferansen «Vi må snakke om i morgen» – en konferanse som samler næringslivstopper, forskere og politikere for å diskutere vår felles klimafremtid.

SETTER KLIMA PÅ DAGSORDEN. Silje Skjelsvik samler næringslivet, forskerne og politikerne for å snakke om miljøet.

Det blir andre gang konferansen arrangeres. Da klimaforkjemperen gikk fra bachelor- til masterprogram ved Universitetet i Bergen (UiB) i 2017, kom den første ideen om å arrangere en tverrfaglig samtale om en grønnere framtid. 

– Jeg ønsket å få til noe stort for å sette klima på dagsorden – få toppeliten til å kommunisere med morgendagens arbeidstakere, altså ungdommen. Alle må dra i samme retning, forteller Skjelsvik.

Med seg på laget fikk hun blant annet Lise Apelthun (27), som også begynte på masteren sin det året.

KONFERANSIER. Lise Apelthun skal lede konferansen «Vi må snakke om i morgen».

De hadde i utgangspunktet tenkt å holde konferansen på Kvarteret, og så for seg et budsjett på 30.000 kroner. 

I stedet endte de opp med et budsjett på 200.000 kroner og 600 deltakere i Grieghallen, forteller gründeren.

– Vi var unge, og vi samlet samfunnet, næringslivet og forskningen. Det var året før Greta Thunberg-effekten slo til for fullt, så det var et stort behov for et slikt engasjement, påpeker Skjelsvik. 

Et nytt forsøk 

Igjen skulle de ha samlet profilerte klimaforskere, næringslivstopper og politikere i Grieghallen, og Apelthun skulle vært konferansier i år også. Dette må utgå for en heldigital konferanse, men det har ikke dempet ambisjonsnivået nevneverdig. 

VI MÅ SNAKKE OM I MORGEN. – Vi må samle folk, sier leder Skjelsvik.

– Vi erstatter konferansen med en klimauke! Hver dag i en uke publiserer vi episoder med kjente fagfolk som Espen Barth Eide og Bjørn Otto Sverdrup på nett, forteller Apelthun.

Budsjettet for i år har blitt doblet siden den første konferansen, og ligger nå på 400.000 kroner. 

BUDSJETTDOBLING. Budsjettet for årets klimakonferanse er på 400.000 kroner, altså det dobbelte siden sist.

Motivasjonen har vært den samme siden starten: 

– Vi må samle folk. Vi har utrolig mye god forskning på klimaendringene, men vi mangler kontakt med næringslivet. Vi ønsker å samle folk med ulik bakgrunn til å jobbe med bærekraft og dele den kunnskapen de sitter med, samt få kunnskapen ut i næringslivet, sier Skjelsvik.

LES OGSÅ:

Kommentarer

kommentarer