Miljøstiftelsen Om i Morgen har et mål om å få akademikere, politikere og næringslivet til å jobbe sammen for å nå nullutslippsmålet.
– Det er viktig å få med folk med makt til å ta avgjørelser som faktisk kan påvirke systemet, sier Silje Skjelsvik (26).
Hun er grunnlegger og daglig leder av stiftelsen, som holder til i helt nye lokaler midt i Bergen sentrum.
I løpet av de siste to årene har hun rukket å levere en masteroppgave i meteorologi og oseanografi, arrangere to klimakonferanser og starte opp to grønne bedrifter. En tredje bedrift er i oppstartsfasen nå.
Vokste opp i naturen
For Skjelsvik startet interessen for klima og miljø allerede som svært ung. I oppveksten tilbrakte hun mer tid ute enn inne, og hun har i mange år drevet med både ski og landeveissykling på toppidrettsnivå.
– Jeg vokste opp i fjellet og gikk mye på tur. Da kom interessen for naturen av seg selv, sier hun.
I januar i år leverte Skjelsvik masteroppgaven sin i meteorologi og oseanografi, samtidig som hun jobbet med etableringen og driften av Om i Morgen.
– Stiftelsen ble en fulltidsjobb for meg ved siden av mastergraden. Det var mange baller i luften samtidig, forteller den engasjerte gründeren.
Siktet mot Kvarteret, endte i Grieghallen
Nå er stiftelsen i gang med sine første pilotprosjekter. De skal blant annet utarbeide klimastrategier for ulike bedrifter, deriblant Eplehuset.
I tillegg er alt duket og klart for klimakonferansen «Vi må snakke om i morgen» – en konferanse som samler næringslivstopper, forskere og politikere for å diskutere vår felles klimafremtid.
Det blir andre gang konferansen arrangeres. Da klimaforkjemperen gikk fra bachelor- til masterprogram ved Universitetet i Bergen (UiB) i 2017, kom den første ideen om å arrangere en tverrfaglig samtale om en grønnere framtid.
– Jeg ønsket å få til noe stort for å sette klima på dagsorden – få toppeliten til å kommunisere med morgendagens arbeidstakere, altså ungdommen. Alle må dra i samme retning, forteller Skjelsvik.
Med seg på laget fikk hun blant annet Lise Apelthun (27), som også begynte på masteren sin det året.
De hadde i utgangspunktet tenkt å holde konferansen på Kvarteret, og så for seg et budsjett på 30.000 kroner.
I stedet endte de opp med et budsjett på 200.000 kroner og 600 deltakere i Grieghallen, forteller gründeren.
– Vi var unge, og vi samlet samfunnet, næringslivet og forskningen. Det var året før Greta Thunberg-effekten slo til for fullt, så det var et stort behov for et slikt engasjement, påpeker Skjelsvik.
Et nytt forsøk
Igjen skulle de ha samlet profilerte klimaforskere, næringslivstopper og politikere i Grieghallen, og Apelthun skulle vært konferansier i år også. Dette må utgå for en heldigital konferanse, men det har ikke dempet ambisjonsnivået nevneverdig.
– Vi erstatter konferansen med en klimauke! Hver dag i en uke publiserer vi episoder med kjente fagfolk som Espen Barth Eide og Bjørn Otto Sverdrup på nett, forteller Apelthun.
Budsjettet for i år har blitt doblet siden den første konferansen, og ligger nå på 400.000 kroner.
Motivasjonen har vært den samme siden starten:
– Vi må samle folk. Vi har utrolig mye god forskning på klimaendringene, men vi mangler kontakt med næringslivet. Vi ønsker å samle folk med ulik bakgrunn til å jobbe med bærekraft og dele den kunnskapen de sitter med, samt få kunnskapen ut i næringslivet, sier Skjelsvik.
LES OGSÅ:
- Denne studentgruppa har kun én mannlig deltaker
- La doktorgraden på hylla – produserer 100.000 liter sider
- Flere tilfeller av hærverk og innbrudd på UiB