Eventyret begynte i studietiden

– Det er viktig å kjenne sidersmaken i munnen mens man snakker om den, sier Olav Bleie mens han roterer glasset og tar en slurk. 

Den tidligere kjemometristudenten står i Grieghallen og presenterer årets siderprodukter fra gården sin i Hardanger.  

På samme tid som Bleie startet å studere på Universitetet i Bergen (UiB) i 2001 overtok han farens fruktgård. Da var han 50 prosent fruktbonde og 50 prosent student. 

Samtidig som han startet på doktorgraden sin, fortsatt på UiB, begynte han for alvor med siderproduksjon fra Bleie gård. Det var først i 2015 at han hadde fått til å lage det han selv betegner som en «skikkelig, skikkelig god sider». 

Noe annet enn sukker og E-stoffer fra Sverige

Interessen for sider blant folket var ikke på langt nær like stor som Bleies på det tidspunktet. 

– Da jeg var student på begynnelsen av 2000-tallet fikk man stort sett kun kjøpt det lokale brygget på barer, og det gikk stort sett i øl. Hansa på barer i Bergen, CB på barer i Kristiansand og Mack i Tromsø. Nå finnes det jo et dusin sorter bare i tappekranene, forteller han engasjert.

• Les også: Rydding til den store plastmedaljen

– I Norge var sider lenge assosiert med import av sukker og E-stoffer på boks fra Sverige, sier hardingen lattermildt. 

Han forteller at den norske sideren som etterhvert har blitt svært populær er noe helt annet, og legger til at de gode værforholdene og naturen i Hardanger har mye å si for smaken. 

Med iver og engasjement forteller han om den gryende interessen for håndverksbrygg blant den norske befolkningen. 

Han tror folk smaker med mer enn munnen, og at det er opplevelsen av det lokale som gjør at interessen er så stor. 

– Det er kjempegøy å se den utviklingen! sier Bleie.

Bleies interesse for sider kom imidlertid tidlig. 

– I studietiden fikk jeg være med en gjeng som brygget sider i de gamle lagerlokalene til Hansa i Kalfaret. Gjengen stod bak Krune sider, en av de første norske siderne som kom i salg på Vinmonopolet, forteller han.

Fra student til siderbonde – en suksesshistorie

Doktorgraden ble etterhvert lagt på hylla, og i år har Bleie og hans fire ansatte produsert 100.000 liter med Alde sider. Ifølge siderbonden har gården hatt en omsetning på åtte millioner kroner. 

Til andre studenter som brenner inne med en drøm, har han følgende råd:

– Sitter du inne med en kul gründeridé, kjør på! Det er aldri feil å studere, og om man ikke ender opp med å jobbe innen akkurat det man har studert så gjør ikke det noe. Studier beriker, både kunnskapsmessig og med tanke på nettverk.

• Les også: Du trenger ikke være alene for å være ensom

Selv har han fått bruk for mye av det faglige han lærte gjennom studietiden i siderproduksjonen. 

– Siderproduksjon er en delikat prosess hvor mye skal stemme. Metodikken jeg lærte har gitt meg bein å stå på. Det handler om å være systematisk og prosessen bør være etterprøvbar, man må lære av feilene og da må man vite hvor feilen ligger, forteller den tidligere kjemistudenten.

Bite i det sure eplet? 

Bleie anerkjenner at studentbudsjettet kan være stramt og at sider på polet ikke er det billigste alternativet. 

– Et tips til studenter som lever med budsjettbegrensninger er å prøve lage sider selv. Ølbrygging er jo veldig populært, men man kan også brygge egen sider av eplemost, forteller han. 

– En kan også bare bite i det sure eplet; velge kvalitet over kvantitet, og kjøpe håndverkssider på Vinmonopolet. 

• Les også: Psykologistudenten Jens gikk viralt i Sør-Korea

• Les også: Forrige gang kom braksuksessen som et sjokk – nå er de bedre forberedt
  
• Les også: Vil endre inntrykket av at verden går til helvete