Mye tyder på at det har blitt mer juks ved Bergens utdanningssteder siden starten på pandemien, men én skole skiller seg ut. Se tallene for din skole her.

ØKNING. Det har vært en økning i fuskesaker på de fleste utdanningsinstitusjonene i Bergen. ARKIVFOTO: UiB og BI: Johanne Marlene Hansen, HVL: Jeffrey Meijer, NHH: Henriette F. Thorkildsen


Annonse

Når en skole mistenker at en student har jukset, sendes saken til skolens klagenemnd. Antallet slike saker føres det hvert år statistikk over.

Studvest har samlet statistikk fra de største utdanningsinstitusjonene i Bergen, både gamle og ferske tall.

For Høgskolen på Vestlandet (HVL) og Universitet i Bergen (UiB) har antallet fuskesaker siden 2019 økt. Spesielt fra 2019 til 2020, og økningen ser ut til å fortsette denne våren.

På Norges Handelshøyskole (NHH) går trenden i motsatt retning: Enn så lenge er ingen fuskesaker fra forrige semester til behandling i skolens klagenemnd, ei heller var det noen økning fra 2019 til 2020.

Her kan du se tallene for din skole.

Universitetet i Bergen (UiB)
ØKNING. Ved UiB har det vært en økning i antall fuskesaker. ARKIVFOTO: Johanne Marlene Hansen

I klagenemdas årsrapport fra 2020 fremgår det at antallet fuskesaker økte fra 31 i 2019, til 41 i 2020.  

Så langt i år er det sendt inn 23 saker om mistanke om juks til nemda. Disse sakene stammer i all hovedsak fra forrige semester.

Viserektor for utdanning ved UIB, Oddrun Samdal, skriver i en e-post til Studvest at hun tror en forklaring på økningen kan være omleggingen fra ordinære skoleeksamener til hjemmeeksamener, og konsekvensene det medfører.  

Derfor er det heller ikke overraskende om det blir en økning i fuskesaker også i 2021, skriver hun.

Fordelingen av fuskesakene mellom fakultetene har også endret seg. I 2019 sto det juridiske fakultet for den klart største andelen fuskesaker. I 2020 var den posisjonen overtatt av det matematisk-naturvitenskapelige fakultet (MatNat).

Ifølge Samdal kan en forklaring på økningen i fuskesaker på MatNat kan være at studenter i for stor grad hadde brukt felles notater og kilder da de jobbet med besvarelsene sine, noe som ikke var mulig under tidligere skoleeksamener. I tillegg kan det hende at de rett og slett har oppdaget flere saker enn tidligere år.

Som forklaring på nedgangen i fuskesaker på jussen, skriver hun at det kan skyldes at overgangen til hjemmeeksamener har hatt mindre å si for jusstudenter. Hun begrunner dette med at de «fortsatt har resonneringsoppgaver og mindre rett-svar-oppgaver».   

For å forebygge juks, er UiB opptatt av å gjøre studentene bevisste på kildebruk og at besvarelser skal være skrevet med egne ord, ifølge Samdal.

I flere fag med mye utregning, blant annet på MatNat, har man i tillegg innført individualiserte eksamener, med ulikheter i oppgavene studentene får utdelt.

Høgskolen på Vestlandet (HVL)
TITALLS. Ved HVL har 35 fuskesaker blitt behandlet i skolens klagenemnd. ARKIVFOTO: Jeffrey Meijer

På HVL har antallet fuskesaker også økt siden 2019. Da var tallet 19, mens det i 2020 hadde steget til 43.

Denne våren er 35 fuskesaker oversendt skolens klagenemnd.

Sakene dreier seg hovedsakelig om ulovlig samarbeid og plagiat.

Prorektor for utdanning ved HVL, Bjørg Kristin Selvik, tror også økningen i stor grad skyldes omleggingen fra skole- til hjemmeeksamen.  

– Det kan være både mer fristende og enklere å jukse når man sitter hjemme, i stedet for i et eksamenslokale med vakter.

Det er heller ikke alltid slik at oppgaver som egner seg for skoleeksamener også egner seg for hjemmeeksamen, ifølge Selvik. Derfor har de på HVL arrangert webinarer for de ansatte, der det har blitt gitt veiledning og delt erfaringer om hvordan oppgaver kan best tilpasses hjemmeeksamener.

– I tillegg må vi bli enda tydeligere hva som defineres som juks, både til studenter og sensorer. Hva slags samarbeid er lov og hva er ikke? Vi kan sikkert gjøre mer for å forhindre juks, og dette er et kontinuerlig arbeid. Å gå fra skole- til hjemmeeksamen er en omlegging som krever tid, mange endringer måtte gjøres på kort tid i 2020.

Norges Handelshøyskole (NHH)
JUKSEFRI. Så langt har ingen saker blitt fra 2020 sendt til NHHS klagenemnd. ARKIVFOTO: Henriette Frøysland Thorkildsen

NHH skiller seg fra de andre utdanningsstedene i Bergen.

Enn så lenge er ingen fuskesaker fra høsten 2020 sendt til NHHs klagenemnd i 2021.

Til sammenligning behandlet klagenemda seks saker som stammet fra høsten 2019 og åtte fra våren 2020.

Det skal imidlertid nevnes at tallene ikke er endelige, og at det fortsatt kan bli reist fuskesaker fra forrige semester.

Prorektor for utdanning ved NHH, Malin Arve, tror ikke de foreløpige lave tallene skyldes at NHH-studenter er mindre tilbøyelige til å jukse enn andre.  

– Jeg tror ikke våre studenter er annerledes enn studenter ved andre skoler når det kommer til juks. Så om de andre skolene melder om en økning i antall fuskesaker, finnes det en fare for at vi har mørketall.

Hun nevner likevel at de også på NHH har hatt et spesielt fokus på hvordan de utformer eksamensoppgavene, spesielt i de fagene der skoleeksamen har blitt gjort om til hjemmeeksamen.

– Vi har holdt webinarer med dem som lager eksamenene, der vi gått gjennom hvordan eksamensoppgavene kan gjøres vanskeligere å jukse på. For eksempel har vi i noen fag gitt forskjellige oppgaver til studentene. Det kan være at det har hatt en effekt, men det er fortsatt litt tidlig å si noe om det.

Handelshøyskolen BI
ALVORLIG. BI ser alvorlig på økningen i fuskesaker ved skolen. ARKIVFOTO: Johanne Marlene Hansen

Fra høstsemesteret 2020 er totalt 19 fuskesaker fra BI Campus Bergen sendt til skolens klagenemnd.

Til sammenligning hadde skolen én fuskesak fra høsten 2019, og fem fuskesaker fra våren 2020.

Det var med andre ord en betydelig økning fra våren til høsten 2020.

Senior kommunikasjonsrådgiver ved BI, Henrik Stølen, skriver i en e-post at Bi ser svært alvorlig på økningen i antall juksesaker.

De jobber kontinuerlig med å informere studentene om regelverket rundt eksamen og konsekvensene av å bryte dette. I likhet med resten av sektoren har juks vært et viktig tema for dem etter fjorårets omlegging av eksamensformen.

2020. Dette er antall fuskesaker som ble meldt inn i 2020, altså fra høsten 2019 og våren 2020. Fuskesakene som er meldt inn i 2021, gjelder hovedsakelig eksamener fra høstsemesteret 2020.

Kommentarer

kommentarer