VALGOMAT. Slik ser Studvests valgomat til studentvalget ved UiB ut. Har du tatt den? FOTO: SKJERMDUMP FRA VALGOMATEN.

Her får du en kjapp innføring i vårt arbeid med valgomaten, og hvorfor resultatet alltid bør tas med en klype salt.


Annonse

Det er ikke enkelt å skulle lage et valgomat, spesielt når vi gjør det for første gang. Valgomaten er bare veiledende, og ikke en fasit for hva du burde stemme på.  

Studentpolitikk er snevert og favner ikke et stort saksområde. De ulike listene er enige om mye, og det er få ting som skiller dem fra hverandre. Det gjør det vanskelig å lage en valgomat som nettopp skal ta sikte på å skille listene fra hverandre, og vise deg hvem du er mest enig med.

Likevel finnes det ulikheter og det er de vi har prøvd å få fram gjennom denne valgomaten.

Spørsmålene

Noe av det som påvirker om du havner på den ene eller den andre listen når du tar en valgomat er hvilke spørsmål vi stiller. Vi har forsøkt å plukke et utvalg spørsmål som opptar studentene. Vi har også sett på de sakene listene selv mener er viktige.

Dessuten har vi forsøkt å mikse mellom enkle spørsmål, som om man burde ha taco i kantinen, til mer kompliserte spørsmål om konkurranseutsetting av kantinedrift.

Det er uansett umulig å dekke alt i en valgomat, og det vil nok være spørsmål både du og listene føler mangler, eller føler ikke burde vært med i valgomaten i det hele tatt.

Spørsmålene ble sendt ut til alle listene med svaralternativene «enig», «uenig» og «nøytral». Listene skulle i tillegg prioritere de fem spørsmålene de syntes var viktigst. Selv om listene er enige i mye, prioriterer de sakene forskjellig. Det er en viktig faktor for å skille mellom listene i valgomaten.

Hvordan score poeng?

Poengsystemet er laget for å gi de ulike listene poeng etter hva velgeren svarer. Den listen som til slutt får flest poeng vil være den listen som velgeren er mest enig med ifølge valgomaten.

Enkelt forklart fungerer systemet slik at dersom du svarer «enig» på et spørsmål, gir det to poeng i banken til de listene som også svarte enig på det spørsmålet. Velgeren vil da gi ett poeng til de listene som svarte nøytral, og null poeng hos dem som svarte uenig. Tilsvarende blir det dersom du sier deg «uenig».

Når du svarer «nøytral» vil du gi ett poeng til nøytrale partier, og null poeng til både de som er enig og de som er uenig.

De sakene som er viktigst for deg skal telle mer for resultatet enn de sakene du ikke bryr deg om. Derfor får listene som har samme standpunkt som deg doblet poengsum på de sakene du har prioritert. Hvis både du og en av listene har prioritert dette spørsmålet dobles poengsummen enda en gang, slik at en liste som prioriterer det samme som deg, og har det samme standpunktet, får åtte poeng.

Til slutt legges poengene sammen, både for sakene du har prioritert og de resterende sakene. Når du er ferdig med valgomaten vil dine prioriteringssaker være listet opp, og du kan selv se hva de ulike listene har svart på de sakene. 

Utfordringer

Utvalget av spørsmål og hvordan poengsystemet er satt opp påvirker begge resultatet av valgomaten.

Kanskje hadde du vært «mest enig» med en annen liste dersom vi hadde stilt andre spørsmål, eller om poengsystemet hadde vært litt annerledes. Derfor må valgomaten bare ses på som et lite verktøy for å hjelpe deg å navigere i studentpolitikkjungelen.

En annen utfordring er at listene kun har hatt mulighet til å si seg «enig», «uenig» eller «nøytral» i de ulike spørsmålene, og altså ikke fått lov til å argumentere eller utdype sine standpunkt. Dette er nyanser som forsvinner i en valgomat, og vi oppfordrer derfor velgere som tar valgomaten til å utforske de ulike listene på egen hånd.

Uansett håper vi at valgomaten har vært til hjelp for å få et bedre bilde av studentpolitikken i Bergen.

Kommentarer

kommentarer