SELVFØLGELIG UTDANNING. Jusstudent Susanne Wikborg tror verken faren eller morens karrierevalg har påvirket hennes. Men én ting er hun klar på: – Høyere utdanning var alltid en selvfølge for meg. FOTO: ADRIAN GRINDBAKKEN

Det er spesielt tydelig på studier som jus, medisin og siviløkonom, mener sosiologiprofessor Marianne Nordli Hansen.


Annonse

– Foreldrene til dem som begynner på  de studiene har i snitt høyere inntekter og høyere klasseposisjoner enn foreldrene til den jevne student, sier Marianne Nordli Hansen.

Hun er sosiologiprofessor ved Universitetet i Oslo, og forteller at det ikke er tilfeldig hvem som studerer hva.

– Vi kan se store forskjeller i sosial bakgrunn til dem som begynner på ulike studier. Dette gjelder særlig slike prestisjefylte profesjonsstudier som jus, medisin eller siviløkonom, sier hun.

73 prosent av studenter med høyt utdannede foreldre klarer å oppnå en grad innen ti år etter de starter på studiene, viser tall fra 2014 fra Statistisk sentralbyrå (SSB). Til sammenligning fullfører 40 prosent av studentene med foreldre som bare har grunnskoleutdanning.

Forskjellen blir enda tydeligere når man ser på dem som fullfører grader på over fire år: seks prosent av de uten høyt utdannede foreldre fullfører, mens 42 prosent av de med høyt utdannede foreldre fullfører.

Tror ikke bakgrunnen spilte inn

Susanne Wikborg studerer jus ved Universitet i Bergen (UiB), og har selv en far som er advokat. Likevel tror hun ikke at bakgrunnen hennes har spilt noen stor rolle for studievalget hennes.

– Jeg tror ikke det har påvirket i noen stor grad at faren min er advokat. Men da jeg valgte hva jeg skulle studere var jeg veldig usikker. At han er advokat gjorde at jeg merket at jus var en mulighet, sier Susanne Wikborg.

21 år gamle Wikborg forteller at hverdagen hjemme aldri var preget av jus før hun var ferdig med videregående. Samtidig anerkjenner hun at bakgrunnen hennes har påvirket andre ting.

– Å ta høyere utdanning var alltid en selvfølge for meg, sier hun.

Moren til Wikborg er administrerende direktør for Lånekassen og utdannet samfunnsøkonom. Nettopp samfunnsøkonomi var også et alternativ for Wikborg.

– Jeg har alltid vært interessert i mye forskjellig. Selv om ikke samfunnsøkonomi var første prioritet, så fantes det på kartet. Men det har ikke med mamma å gjøre i det hele tatt, sier hun.

– Man velger studier som minner om foreldrenes jobb

Ifølge sosiologiprofessor Marianne Nordli Hansen finnes det tre typer «elite». Kulturell elite, for eksempel professorer eller kunstnere, profesjonselite som leger og advokater, samt økonomisk elite som toppledere i næringslivet. I tillegg til at barna deres oftere tar såkalt eliteutdanning, er de også mer sannsynlig til å studere noe som minner om jobben til foreldrene.

– På profesjonsstudiene ser vi at de med foreldre i profesjonseliten er overrepresentert, mens på NHH har man i større grad foreldre fra den økonomiske eliten, sier hun.

Wikborg forteller at foreldrene hennes aldri har prøvd å få henne til å studere noe spesielt, men at det er mulig at jobben til faren gjorde at hun fikk opp øynene for jus.

– Jeg har lyst til å jobbe innen menneskerettigheter og det er egentlig bare derfor jeg studerer jus. Pappa tipset meg om at dette kunne være en måte å få en sånn jobb, sier hun.

Ifølge Wikborg er ikke familiebakgrunn noe som man snakker om blant jusstudentene. .

– Jeg har gått her i ett og et halvt år og visste ikke noe om bakgrunnen til medstudentene mine før jeg spurte nå. Men av dem jeg spurte har kanskje åtte av 30 foreldre som driver med jus.

Kommentarer

kommentarer