I fjor ble det avholdt 150.000 fotballkamper uten smittetilfeller. Breddefotballen holdes fortsatt stengt, uten gode argumenter for at det er en fare for folks helse.

Illustrasjon: Anna Jakobsen


Annonse

I skrivende stund er det ett år siden jeg var «ordentlig» på byen. Det er på ingen måte det mest sentrale, men det er en del av studentlivet i Bergen. En annen del som har vært fraværende er breddefotballen. I 12 måneder har jeg hørt på Abid Raja bruke idrettsmetaforer feil, gang etter gang. Myndighetene overkjører breddeidretten, og Idrettsminister Raja og Idrettspresident Berit Kjøll står med lua i hånda.

Breddefotball for folk over 20 år er lovlig med maks ti personer og én meter mellom hver. Med tanke på at fotball ofte spilles 11 mot 11 kan dette oppleves litt krevende. I fjor var det kun barne-, ungdoms- og toppfotballen som fikk spille. Norges Fotballforbund (NFF) la i februar fram en rapport der de viste til at det i disse gruppene var blitt avholdt 150.000 kamper, uten et eneste smittetilfelle siden mars.

Breddeidretten generer ikke de store pengene og har ikke et enormt antall arbeidsplasser. Det får meg til å lure på om myndighetene holder den stengt fordi «tapet» ikke er så stort. Er det rett og slett symbolpolitikk? Det blir selvfølgelig en antakelse, men når tallene fra fotballforbundet er så klare, virker det som det er få gode argumenter for å holde bredden stengt. Hvorfor kan det ikke spilles fotball i Ålesund eller Stavanger, når det er litt røft smittetrykk på Stovner?

Det er nesten klisjeaktig å prate om behandlingen av studenter, men det er få sosiale møteplasser uten fysisk undervisning, stengt uteliv, få jobbmuligheter og stengt idrett. Dette tærer på både den psykiske og fysiske helsen.

Har vi glemt folkehelsa? Ifølge Folkehelseinstituttet (FHI) viste vektstatestikken i 2018 at norsk ungdom aldri har vært tyngre. Ulempene med overvekt og fedme er mange, blant annet hjerte- og karsykdommer. Hjerte- og karsykdommer er i toppen av dødsårsaksstatestikken i Norge. Breddeidretten er sentral for å holde folk i aktivitet. Norges Idrettsforbund har over to millioner medlemmer. Det er klart at idretten i Norge er sunn for folks helse, og i lys av tallene fra NFF fremstår det som mot sin hensikt å holde bredden stengt av hensyn til folkehelsa, da i relasjon til smittetallene.

Den psykiske helsen er kanskje enda viktigere. Ensomhet blant studenter er et mye diskutert tema. Følelsen av å delta på et lag eller i en gruppe kan hindre ensomhet, samtidig være et avbrekk fra hjemmekontor og endeløse Zoom-møter.

Ved siden av studiene er jeg trener for et juniorlag. De er i en aldersgruppe som har fått trene og spille kamper siden starten av august. Etter gjenåpningen av barne- og ungdomsfotballen har jeg sett hvor viktig idretten er som arena. Fotballag i junioralder opplever ofte frafall, da andre interesser tar fokus, men gjennom høsten i fjor opplevde jeg det motsatte. Gutter som hadde sluttet med fotball for mange år siden kom tilbake, ikke for å bli profesjonelle fotballspillere, men fordi det er en sosial arena.

Jeg ser at det å møte venner utendørs på en fotballbane gir en Covid-sliten gjeng glede. Det gir et avbrekk i en hverdag uten mange lyspunkter, der man egentlig bare går og venter på at vaksinetempoet skal akselerere.

Erna og Bent, 150.000 kamper uten smitte. Hvorfor ikke la bredden leke seg med ballen utendørs igjen uten alle reglene. Jeg er direkte bekymret for at fokuset på smittetall, R-tall og begrensing av sosial kontakt til enhver pris går på bekostning av studenters mentale og fysiske helse. Vi må tross alt tenke på folkehelsa.


Debattregler:

  • Vil du få din mening på trykk i Studvest? Send innlegget ditt på e-post til ansvarligredaktor@studvest.no.
  • Typiske innlegg er rundt 500 ord.
  • Lengre innlegg kan vurderes i noen tilfeller. Vi tar oss retten til å forkorte og redigere innlegg.
  • Vi trykker ikke innlegg som har vært publisert i andre aviser, fremstår som reklame eller som er hatske og trakasserende.
  • Legg ved et portrettbilde av deg selv.

Kommentarer

kommentarer