Siden Svalbard er toll- og avgiftsfritt er noe av det billigste man får tak i her oppe alkohol.


Svalbard_Eirin Hermansen_01

TEKST AV: Eirin Hermansen, geologistudent ved UiB. FOTO: PRIVAT

Jeg bor på en øy hvor det er omtrent like mange isbjørner som folk. Til sammen circa 2600 mennesker, og et sted mellom 1900 og 3600 bjørner. «Upresist», var min første tanke om disse tallene da jeg bestemte meg for å dra på utveksling til Svalbard. Men jeg har senere lært at isbjørnen ikke er så lett å telle, og jeg er ikke lenger redd for å gå ut døren til tross for at tre isbjørner ruslet forbi universitetet et par timer før skoledagen startet andre uken her oppe.

Første uken var et sikkerhetskurs med alt fra førstehjelp til å redde folk fra bresprekker og skytetrening. Yes, skytetrening. Isbjørnen er fin å se på, men den betyr også at vi må ha med oss rifle om vi skal utenfor bebyggelsen. Uken ble avsluttet med et isbad for å lære å redde oss selv hvis vi går gjennom isen. I bekmørket (midt på dagen) ble vi kjørt ut i beltevogn til en innsjø uten anelse om hvor vi befant oss. Da jeg stod i kø for å hoppe uti vannet, så jeg også nordlyset for første gang. Det var en liten trøst før dress og støvler ble fylt med iskaldt vann.

På Svalbard er det kun 50 kilometer med vei, så for å komme seg noe sted er snøscooter tingen. Fartsgrensen for snøscooter her oppe er 80 kilometer i timen, og det er ikke uvanlig å finne forlatte scootere midt uti ødemarka (#arcticcaternodrit).

Siden Svalbard er toll- og avgiftsfritt er noe av det billigste man får tak i her oppe alkohol. Grønnsaker og andre ferskvarer, derimot, er en luksus. Det sies her oppe at du tror du er rik når du har Yamaha scooter og Canada Goose-jakke, men du er ikke rik før du går ut av butikken med posen full av melk.

Du lurer kanskje på hvorfor jeg valgte å reise hit? For det første er det så lite nedbør her at Svalbard regnes som en ørken (himmelen for en bergensstudent). Men etter noen måneder her har listen blitt ganske lang, dette stedet er noe helt spesielt! På få måneder har vi fått oppleve overgangen fra bekmørk polarnatt med masse nordlys til midnattssol. De fleste feltkursene foregår på snøscooter, og med minst en feltdag i uka har vi blitt ganske proffe (tror vi i hvert fall, frem til vi blir forbikjørt av gutta i Sons of Svalbard). I tillegg kan ta på skiene rett utfor døra, ta deg en topptur og samtidig rekke forelesning senere samme dag. JEg innrømmer likevel at jeg noen dager revurderer valget om å flytte hit, spesielt når det blåser opp til storm, du fryser på tennene (!) og må gå med skibriller til skolen. Men når solen er tilbake på fjellene er alt glemt og livet i Arktis er ganske fint!

Kommentarer

kommentarer