Hvis dere er på ballen, skal vi ta imot pasningen!

Arbeidslivsrelevansmeldingen som kom i vår, pekte på universitetenes må ta et større ansvar for å sikre utdanninger med relevans for samfunns- og arbeidsliv. Hva betyr dette konkret for Universitetet i Bergen (UiB)?

UiB har mange utdanninger som er godt forankret i samfunnslivet og synkronisert med arbeidslivets kompetansebehov. Medisin, jus og praktiske medieprogrammer er eksempler på dette. I disse utdanningene er praktisk erfaring fra arbeidslivet helt sentrale. Filosofi og teoretisk fysikk har naturlig nok ikke samme profesjonsorientering som journalistikk og TV-produksjon. Samtidig er hvordan vi tenker som arbeidslivsrelevant i stadig utvikling. Så hva kan man gjøre? 

Vi må tenke arbeidslivsrelevans på flere måter: Vi må både tenke på hvordan vi kan bedre formidle våre utdanningers samfunnsrelevans, og på hvordan og på hvilke områder vi kan utvikle tettere dialog med samfunns- og arbeidsliv. 

Som universitet har vi miljøer med ekspertise på ulike samfunnsområder og kompetansen våre studenter får er derfor allerede høyst samfunns- og arbeidslivsrelevant. Styrken ved universitetsutdannelser er nettopp at de typisk kan forstås som dannelsesfag og at å studere dem er å lære kritisk refleksjon og analyse – kunnskap som alltid vil ha generell relevans på alle samfunnsområder, selv om den spesifikke relevansen noen ganger ikke er like synlig. 

Det er derfor ikke så overraskende at det er mange studenter som finner det vanskelig å omsette kunnskapen fra studiet til noe som kan brukes profesjonelt. Det er viktig at vi gjennom studieprogrammene våre blir enda bedre i å gjøre studentene oppmerksomme på hvordan deres kompetanse er relevant og anvendbar. Her har nok vi som undervisere en viktig jobb med å formidle dette gjennom vår undervisning. Men ikke minst har vi et viktig kommunikasjonsarbeid å gjøre utad: Vi må sørge for at samfunns- og arbeidslivet blir klar over hvilken kompetanse våre kandidater stiller med etter endt utdanning. 

Universitetet i Bergen er og skal være et forskningsintensivt universitet, noe som betyr at det er tett kobling mellom undervisning og forskning. Men vi skal ikke undervurdere at forskningsbasert undervisning også betyr samfunnsrelevant utdanning, også for de som ikke skal gå videre med en karriere som forsker. Kunnskap om hva forskningen faktisk viser er kjernen i eksempelvis helseyrker som lege og sykepleier, men det er også liten tvil om at kunnskap om medienes rolle i demokratiet også er viktig for kommunikasjonsarbeidere og journalister. Kunnskap om forskningsmetode er sentralt i mange yrker. Det å vite hvordan kunnskap genereres og ha en analytisk tilnærming til de problemene man møter i arbeidslivet er også i aller høyeste grad relevant på de fleste arbeidsplasser. Erfaring og innsikt i konkret forskning også arbeidslivsrelevans, men det er viktig at vi klart formidler hvordan innsikt i forskning er arbeidslivsrelevant og at det ikke bare er opp til studentene selv å omsette forskningen til noe håndfast de kan bruke i sin jobbsammenheng. 

Vi må også legge til rette for mer konkret samarbeid med samfunns- og arbeidsliv i fag og emner der dette er mulig og naturlig. I noen fag kan dette bety flere møtepunkter mellom studenter og arbeidsliv, for eksempel gjennom besøk hos eller foredrag fra samfunns- og næringsliv. I Media City Bergen (MCB) benytter vi oss også av praksislærere som jobber i bransjen, men samtidig har en prosentvis bistilling ved UiB der de bidrar med bransjeerfaringer og trener studentene i bransjens håndverk og arbeidsformer. I andre fag kan samarbeid med bransjen bety kortere eller lengre praksisperioder, eller det kan bety samarbeid rundt master- og bachelorprosjekter der for eksempel aktiviteter i en bedrift eller organisasjon kan være gjenstand for analyser, eller der studenter gjennomfører et vitenskapelig basert arbeid for organisasjonen. Vi skal ikke overse feltarbeid som en arbeidslivsrelevant læringsform: Feltarbeid er en naturlig og integrert del av fag som biologi, geografi og sosialantropologi, men også andre fag som sosiologi og medievitenskap benytter seg av dette. Dette gir konkret erfaring med metoder som ofte vil være sentrale i det arbeidet studentene utfører i sitt profesjonelle virke. Slike tilnærminger har vi god erfaring med i MCB, og selv om ikke alle kan overføres til ethvert annet studieprogram, kan utvalgte tilnærminger også benyttes i andre utdanninger. 

En annen tilnærming er å legge til retter for tverrfaglige tilvalgsemner som særlig retter seg mot arbeidslivsrelevans. Emner som Praktisk informasjonsarbeid ved Det humanistiske fakultet, og Bærekraftig innovasjon ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet et gode eksempler på dette. Dette er initiativer som ikke krever at fagmiljøer rokker ved sine eksisterende studieprogrammer, men åpner opp for at studentene kan ta konkrete emner direkte utviklet for å gi konkret profesjonsorientert praktisk erfaring som del av en gradsutdannelse. 

Men slike initiativer må tas i fagmiljøene og ikke påtvinges fra ledelsen, eller gjennom stortingsmeldinger fra Kunnskapsdepartementet. Fagmiljøene må finne slike tilnærminger verdifulle og faglige interessante nok til å ta i bruk. Men her spiller studentenes innspill og ønsker også en stor rolle. Hvis dere er på ballen, skal vi ta imot pasningen!