ÅPNE ARMER. Andreas Trohjell og Lise Carlsen søker seg i år inn i universitetsstyret. Foto: Julie Helene Günther.

Ved å påstå at det er høy terskel for å bli med i studentpolitikken, skremmer man dem som vil bli med, skriver innsenderne.



Debattregler:

Det er fantastisk flott at det er så mange dyktige personer som stiller til valg, og vi håper dette er med på å øke valgdeltakelsen og interessen rundt avgjørelsene som fattes i universitetsstyret. Vi har gjennom valgkampen vært trygge på at vårt kandidatur står på egne ben og vært opptatt av å ikke snakke flinke motkandidater ned.

Nå som valget nærmer seg slutten, er det imidlertid på tide å ta tak i en påstand som har florert gjennom valguken. En påstand vi er dypt uenige i.

Det har nemlig blitt gjentatt, igjen og igjen, at det er for høy terskel for å bli med i studentpolitikken. Etter mange år i nettopp studentpolitikken, kan vi ikke forstå hvor denne påstanden kommer fra. Vårt inntrykk er nemlig det motsatte. Studentutvalg, fagutvalg, fakultetsstyrer og lister til Studentparlamentet sliter ofte med å rekruttere frivillige studenter. Selv har vi brukt utallige timer de siste årene på å stå på stand, bake, steke vafler, servere pizza, henge opp plakater og spamme på Facebook for å prøve å rekruttere studenter til å bruke av sin fritid for å tjene studentenes interesser. Selv ikke med billige argumenter som «du får masse gratis kaffe» og «ja, det tar mye tid, men det ser også bra ut på CV-en» klarer man å øke interessen.

En fare ved å påstå at det er høy terskel for å bli med i studentpolitikken, er at man skremmer dem som kunne vært interessert i å bli med fra å faktisk ta det lille steget som kreves. Som oftest er det nok å møte opp på et allmøte eller kontakte en liste til Studentparlamentet. Veldig ofte er det ikke engang nødvendig å holde en appell. Vi ønsker derfor med dette innlegget å rette opp i det skjeve inntrykket som er blitt skapt. Dersom du har vurdert å bli med, har vi bare ett budskap: studentpolitikken både ønsker og trenger ditt bidrag!

Det er imidlertid en vesentlig forskjell mellom terskelen for å bli med i studentpolitikken generelt og å søke seg til universitetets aller øverste posisjoner som har ansvar for budsjetter over fem milliarder kroner. Det er ikke nødvendigvis negativt at det er en litt høyere terskel for å være med i ledelsen av en milliardbedrift enn at man skriver seg opp på en liste.

Det er alltid kjekt med nye fjes i studentpolitikken. Vi håper at den store bølgen av interesse rundt årets studentvalg får en dominoeffekt til å gjelde for også de vervene som gjør det viktige, men mindre synlige grovarbeidet. Vårt inntrykk er at både listene og studentutvalgene står klare med åpne armer.

Kommentarer

kommentarer