– Det er farlig for demokratiet at mange unge opplever at de ikke kan si meningene sine, mener student Martin Lie Jakobsen.

YTRE MENINGER. – Man bør si det en mener, vi kan ikke ta hensyn til at folk blir krenket. Vi må få lov å si hva som er rett og hva som er galt, mener student Martin Jakobsen.


Annonse

52 prosent i alderen 15 til 25 år oppgir at de ikke kan si det de mener fordi samfunnet er for opptatt av hva som er politisk korrekt, melder VG som har hatt tilgang til studien. Studien UNG2022 er gjennomført av det private analysebyrået Opinion.  

Farlig for samfunnet

– Det er farlig for demokratiet at mange unge opplever å ikke kunne si det de mener. Vi får ikke en god offentlig debatt hvis ikke unge ytrer seg. Hvordan skal vi vite hva vi skal stemme på uten en god offentlig debatt, spør Martin Lie Jakobsen (33). Han studerer administrasjon- og organisasjonsvitenskap på Universitetet i Bergen (UiB). 

Jakobsen mener at mangel på en god offentlig debatt vil innebære splittelse i samfunnet. 

– Hvis alle sitter på hver sin tue og kun snakker med meningsfeller, kan vi ikke samles om felles løsninger på samfunnsproblemer.

Han kan samtidig forstå at unge opplever å ikke kunne ytre seg fritt. 

– De er nok redde for hets, politisk korrekthet og angrep fra motstridende meningsbærere. Du kan jo se helt klare eksempler på at folk som har sagt det de mener blir straffet for det. 

FARLIG. Det er farlig for demokratiet at mange unge opplever at de ikke kan si meningene sine, mener student Martin Lie Jakobsen. Foto: Iben Jorde

Han viser blant annet til studenten Vebjørn Pedersen fra Kunstakademiet i Oslo (KHIO), som drev Instagram-brukeren Sannhetsministeriet, hvor det ble lagt ut en rekke memes som kritiserte rasismedebatten som pågikk ved skolen i 2020.

Saken ble omtalt i blant annet Klassekampen og Khrono. Sistnevnte skrev at en masterstudent ved KHIO sendte ut et mobiliseringsbrev der Pedersen ble beskrevet som en risiko mot tryggheten. 

Hvis alle sitter på hver sin tue og kun snakker med meningsfeller, kan vi ikke samles om felles løsninger på samfunnsproblemer.

Martin Lie Jakobsen, student

Pedersen sa til Khrono at han stilte seg uforståelig til hvorfor han ble karakterisert som en trussel. Han påpekte at han aldri har oppfordret til vold, men at Instagram-kontoen var ment til å lage satire av debatten.

– Man bør si det man mener, vi kan ikke ta hensyn til at folk blir krenket. Vi må få lov til å si hva som er rett og hva som er galt, sier Martin Jakobsen.

Utspørring og upopularitet

UNG-studien er en årlig studie av markedsanalysebyrået Opinion, og selges som et kommersielt produkt til aktører som jobber mot unge. UNG2022 baserer seg på innsikt fra dybdeintervju med over 70 unge, en landsrepresentativ undersøkelse med 1027 respondenter, data fra Opinions Norsk koronamonitor, i tillegg til sekundærdata fra SSB, Ungdata og Samordna opptak. 

– Studien skal vise hvordan unge har det, og selges til bedrifter og offentlige aktører, sier seniorrådgiver i Opinion, Tove Botnen, til Studvest. 

Meningene unge anser for å være politisk korrekte, er synspunkter som majoriteten av unge deler, ifølge Botnen.

– Flere unge stiller seg til venstre på den politiske skalaen, og i intervjuene forteller de at det gjerne er meninger som høyresiden står for som de gjerne ikke velger å si høyt.

Kan bli negativt stemplet

Lærerstudenten Hallvard Årseth (25) forteller at han ikke har problemer med å si det han mener i sitt miljø, men sier han har forståelse for at det kan være utfordrende for andre studenter.

Lærerstudent Hallvard Årseth. Foto: Iben Jorde
Psykologistudent Silje Kråkenes. Foto: Iben Jorde

– Om du er hvit og snakker om rasisme, kan nok det bli negativt ladet, sier Årseth. 

Også Psykologistudent Silje Kråkenes (20) forteller at hun kan si det hun mener i sitt miljø. Samtidig fremhever hun at noe kan oppleves som tabubelagt.

– Om du sier at du stemmer på Fremskrittspartiet i psykologimiljøet jeg studerer i, er det tabu. Du vil helt sikkert bli spurt litt ut og kan bli negativt stemplet. Den kampen ønsker en nok ikke å ta hver dag, mener Kråkenes. 

Farlig for samfunnet

Statsviter og professor ved Institutt for administrasjons- og organisasjonsvitenskap på UiB, Anne Lise Fimreite, påpeker at man ut fra undersøkelsen ikke kan vite om det har vært slik lenge, eller om det kun gjelder unge. 

VIKTIG. – Gleden og tryggheten ved å være i debatt, og å tørre å si det du mener, er viktig, sier professor i administrasjons- og organisasjonsvitenskap, Anne Lise Fimreite. Foto: Aurora Åsheim

– Jeg tror opplevelsen av å ikke kunne si det man mener er et allment trekk i samfunnet nå. Ytrer man seg kan man umiddelbart bli negativt omtalt for ytringen sin på sosiale medier. Slik var det ikke da jeg var student, sier hun.

Fimreite mener at det potensielt kan bli farlig at folk ikke tør å si det de mener til alle.

– Om man opplever at man bare kan si meningene sine til likesinnede, kan det lede til at man oppsøker ekkokamre hvor holdningene ikke blir motsagt. Det kan føre til ekstremisme, forteller Fimreite.

I likhet med Jakobsen sier også Fimreite at den demokratiske utviklingen kan begrenses hvis ikke alle kommer til banen for å diskutere. 

– Det er ikke farlig å være uenig. Gleden og tryggheten ved å være i debatt, og å tørre å si det du mener, er viktig, sier Fimreite. 

Om man opplever at man bare kan si meningene sine til likesinnede, kan det lede til at man oppsøker ekkokamre hvor holdningene ikke blir motsagt.

Anne Lise Fimreite, professor ved Institutt for administrasjon og organisasjonsvitenskap, UiB

Professoren påpeker at det kan være bra å tenke seg om før man snakker, men at man likevel skal tørre å si meningene sine.

EKKOKAMMER. – Om en opplever at en bare kan si meningene sine til likesinnede, kan det lede til at en oppsøker ekkokamre hvor ens holdninger ikke blir motsagt, mener Fimreite. Foto: Aurora Åsheim

– Det er lov å bruke hodet både før man ytrer seg, og til å ytre seg. Det er bra å resonnere, og å tenke over om ytringene kan såre eller ha andre negative konsekvenser. 

Studvest har ikke hatt full tilgang til UNG2022-studien. Informasjonen som er brukt i denne artikkelen er basert på intervju med seniorrådgiver i Opinion, Tove Botnen.

Kommentarer

kommentarer