SEIER. Her har Grepperud nettopp fått vite at hun vant delfinalen i slampoesi, som ble holdt på Litteraturhuset. FOTO: ODA AUNAN / PRIVAT

– Det ble mye død og fordervelse. Kanskje jeg burde skrive noe artigere til finalen.



I helgen stakk psykologistudenten Thea Grepperud av med seieren i vestlandets delfinale i slampoesi-NM, som ble arrangert i forbindelse med Bergen Internasjonale Litteraturfestival.

Det hadde hun ikke trodd selv. Nå ser psykologistudenten fram mot finalen som avholdes senere i vår.

– Det var så mange flinke med. Jeg ble helt målløs da jeg vant, forteller Grepperud.

Det er første ukedag etter en spesiell helg for Grepperud. Vi møter henne på kafeen Vågal i sentrum, hvor hun har skrevet diktene som tok henne til topps i helgens mesterskap.   

Slampoesi har de siste årene blitt stadig mer populært i Norge. Grepperud beskriver uttrykksformen som en deilig blanding av «spoken word», tradisjonell diktopplesning og standup.

STAMGJEST. På Vågal har Grepperud skrevet flere av diktene sine.

Rydder opp i hodet

Bergensstudenten ble først interessert i slampoesi da hun ble sammen med en aktiv poet i Oslo. Selv skrev hun ikke seriøst før hun og kjæresten slo opp. Da var hun sint på ham og ville uttrykke det gjennom slampoesi, forteller hun.

– Jeg ønsket å gi ham en skyllebøtte fra scenen. Det var vellykket, sier Grepperud og smiler.

Nå er det tidligere kjæresteparet imidlertid venner igjen, forklarer slampoeten.

OPPTATT AV DET PSYKISKE. Grepperud studerer psykologi, og skriver gjerne om psykologiske temaer i diktene sine.

Etter denne hendelsen fortsatte Grepperud å skrive slampoesi. Hun kan ennå finne inspirasjon i frustrasjon, men skriver nå like mye for å sortere egne tanker og følelser.

– Stort sett forsøker jeg å rydde opp i mitt eget hode. Jeg vil få fatt på følelser og tanker for så å formulere det på en måte som gjør at andre også forstår.

For Grepperud fungerer slam-skrivingen som en analyse av sitt indre. Hun tror kunnskapen fra psykologistudiene kan påvirke henne og skrivingen, men ikke i en avgjørende grad.

– Jeg er generelt opptatt av psykologiske temaer. Så er det vanskelig å ikke bli påvirket av det man studerer, forklarer psykologistudenten.

Personlig tema

Under slam-konkurranser er det tilfeldig utvalgte grupper blant publikum som gir poeng. De vurderer blant annet innhold, rytme, rim, flyt og presentasjon. Deltakerne får tre sjanser på tre minutter til å overbevise dommerne.

Grepperud fokuserer i hovedsak på innhold og flyt. Rim er ikke like sentralt for henne som for enkelte andre.

– Jeg rimer der det passer. Det viktigste er å holde seg uforutsigbar, forteller slampoeten.

De tre diktene som Grepperud framførte i delfinalen handlet om mental helse, feminisme og en døende kvinne. Grepperud prøver å skrive personlige og relaterbare tekster, forklarer hun.

Dette tror hun bidro til at publikum ga henne høyest poengsum. I retrospekt synes hun temaene var vel dystre.

– Det ble mye død og fordervelse. Kanskje jeg burde skrive noe artigere til finalen, funderer poeten.

Da hun begynte å skrive slampoesi mer seriøst i 2016, hadde Grepperud aldri trodd hun ville ende opp med å vinne en delfinale i NM.

– Det var mange dyktige poeter som deltok og jeg hadde ingen forventning om seier. Da jeg ble kåret til vinner fikk jeg nesten ikke fram et ord, forteller Grepperud.

Finale på Østlandet

Vinnerne fra de ulike delfinalene rundt om i landet skal senere i år møtes til finale i Oslo.

Grepperud ser fram mot den avgjørende runden.

Etter finalen er hun usikker på hvilken rolle slampoesi vil spille i livet hennes.

– Jeg har 1,5 år igjen av studiene. De skal jeg prioritere, men jeg håper å kunne drive enda mer aktivt med slampoesi i fremtiden.

Kommentarer

kommentarer