To studenter skal velges inn i UiBs øverste organ. Hva vil de gjøre for deg?

UNIVERSITETSSTYRET. Fra øverst til venstre: Mario de la Ossa, Johanna Engh, Lars Henrik Øberg, Binin Tielaco, Ingrid Borvik og Ole Jacob Broch.


Annonse
Fakta om studentvalget ved UiB

Fra 20. april til 28. april er det duket for studentvalg ved Universitetet i Bergen (UiB). I tillegg til listekandidatene som velges inn til Studentparlamentet, stemmes det også på to studenter som skal representere studentene i Universitetsstyret.

Universitetsstyret er UiBs øverste organ. Det skal til enhver tid bestå av én kvinnelig og én mannlig student.

I år stiller Johanna Engh og Mario de la Ossa, og Ingrid Borvik og Ole Jacob Broch i par. Binin Tielaco og Lars Henrik Øberg stiller individuelt.

Binin Tielaco

Kjernesaker: Billigere nødvendigheter som pensumlitteratur, sterkere fellesskap og mental helse.

Binin Tielaco er førsteårsstudent i sosialantropologi på UiB og har studiestarten ferskt i minne.

Nå ønsker hun å forbedre andres studiestart og forebygge ensomheten blant studentene gjennom å stille til valg til Universitetsstyret.   

– Som førsteårsstudent visste jeg ikke at man hadde studentdemokrati, og da jeg fant ut av det tenkte jeg at jeg ville ta sjansen og prøve.

Hun mener at fadderuken kunne vært organisert annerledes.

SOSIALT. Binin Tielaco mener blant annet at fadderuken kunne blitt arrangert annerledes.

– Fadderuken er et fint tilbud, men i lengden føler jeg at den ikke fungerer for å skape nære relasjoner, sier kandidaten.

Hun forteller at hun selv opplevde å være ensom i starten.  

– Jeg måtte ta initiativ på egen hånd. Det har jeg klart, blant annet ved å opprette en egen server på Discord på starten av semesteret. Her finner vi på ulike ting, som å se film eller arrangere quiz, og det kommer stadig nye studenter til, sier Tielaco.

Ingrid Borik og Ole Jacob Broch

Kjernesaker: Et tilfredsstillende læringsmiljø, et løft for studentfrivillighet og en helhetlig satsing på bærekraft.

– Dersom vi velges inn vil vi holde studentene oppdatert på det vi jobber med, sier Ingrid Borvik.

Sammen med Ole Jacob Broch ønsker hun å gjøre Universitetsstyret mer synlig.

Broch studerer juss og har bred erfaring fra studentfrivilligheten. Borvik har studert sammenliknende politikk og har det siste året vært nestleder i Velferdstinget Vest.

Kandidatene understreker at fleksibilitet har blitt viktigere de siste årene i forbindelse med pandemien.

– Det er viktig med fellesskapet som lesesaler skaper. Samtidig er det betydningsfullt med fleksibiliteten som de digitale løsningene gir, sier Broch.

Kandidatparet synes forelesningene skal tas opp og legges ut i etterkant.

FRIVILLIGHET. Ingrid Borvik og Ole Jacob mener at UiB bør knytte tettere bånd med studentfrvilligheten.

– Vi ønsker jo at studentene skal komme tilbake på campus for å lese, men samtidig håper vi at studentene skal komme tilbake på campus for andre arenaer der lavterskel sosiale treffpunkter skjer, forklarer Borvik.

Deres andre kjernesak er knyttet til studentfrivilligheten. Kandidatene har bred erfaring fra studentfrivilligheten og mener at UiB bør ha nærere kontakt med studentfrivilligheten.

– Et konkret tiltak for UiB er å opprette et fond der studentorganisasjoner kan søke om midler for å få opp engasjementet som har vært dødt en stund nå, sier Borvik.

Kandidatene går også til valg på en helhetlig bærekraftig strategi.

– I neste periode skal Universitetet vedta en ny handlingsplan for å ytre miljø. Her er det viktig at UiB er selvransakende og fokuserer på egne utslipp, sier Broch.

Johanna Engh og Mario de la Ossa

Kjernesaker: Økt fokus på studenttrivsel og psykisk helse, et moderne universitet og bedre klimasatsing.

Johanna Engh og Mario de la Ossa er de første fra Fakultet for Kunst, Musikk og Design (KMD) som stiller til valg i Universitetsstyret. Engh studerer musikkterapi på fjerde året og de la Ossa studerer kunst på første året.

– Vi kommer jo på en måte litt fra utsiden av universitetet, siden det ikke er lenge siden KMD ble en del av UiB. Jeg tror det er bra at vi i en slik rolle kan se ting med et friskt og kritisk blikk, sier de la Ossa og forteller videre:

– Hvis jeg bare hadde ønsket å fikse ting på mitt eget fakultet, ville jeg bare forblitt der. Likevel tenker jeg at mange av tingene bør løses på et høyere plan.

Engh mener man kunne blitt bedre å forenkle de ulike digitale utfordringene som eksiterer for studenter og fakultetene.

RESSURSER. Mario de la OSSA og Johanna Engh vil ha et større fokus på studenttrivsel.

– Jeg har vært med i en del utvalg og styrer, og det har gjennomgående vært en del problemer som dårlig digital kommunikasjon, og at folk ikke er helt klar over hvor man kan finne informasjon, sier hun.

De la Ossa kjenner seg igjen i disse utfordringene, og mener det kunne vært bedre om man hadde organisert dette annerledes.  

– Det er dårlig ressursbruk at fakultetene må finne ut av de digitale utfordringene selv og ikke deler erfaringene seg imellom. Derfor kunne et større samarbeid mellom fakultetene vært positivt, sier han.

I tillegg savner de to kandidatene større fokus på trivsel for studentene og mener dette også er et viktig grunnlag for at studentene kan yte og engasjere seg mer.   

– Mange studenter sliter med å komme seg ut av pandemien. Man må ha flere tiltak for å styrke studentenes hverdag, forteller de la Ossa.

Lars Henrik Øberg

Kjernesaker: Nei til dress i styremøter, klimakamp på universitetet og flere praksisplasser.

Lars Henrik Øberg er student på åttende året og nåværende jusstudent ved UiB.

– Min hovedsak er å øke studenters påvirkningskraft, også i ikke-beslutningsorganer, sier han.

Øberg forklarer at de siste årene bærer preg av lavere valgdeltakelse, mye på grunn av korona og følelsen av mindre tilhørighet til UiB. Dette vil han gjøre noe med.

– En av utfordringene med å nevne kun tre saker, er at jeg kan stille meg bak det de andre kandidatene sier. Jeg mener det handler om at det har vært manglende påvirkningskraft for studenter i lang tid.

I tillegg til å øke studenters påvirkningskraft, er klimakampen og økt tilgang til praksisplasser for studenter hans kjernesaker.

– Praksis og relevant erfaring gjennom studietiden er viktig i alle studieløp, poengterer han.

Øberg har vært en del av studentdemokratiet i Bergen de siste årene, engasjert seg i studentpolitikken som student på Lillehammer og har hatt ulike verv innenfor politikken siden 2011.

– Det viktigste for å gjøre Universitetsstyret mer synlig er å gi studentene ved UiB sterkere tilhørighet til universitetet.

Det vil han tilrettelegge for ved å gjøre det enklere for studenter å løfte fram saker, enten gjennom studentdemokratiet eller direkte via studentrepresentanter ved Universitetsstyret.

– Jeg synes for eksempel at det er ganske utrolig at UiB har et innovasjonsutvalg hvor det kun er én student. En student skal representere 18.000 studenter, og til sammenlikning er det en representant fra hvert eneste fakultet av ansatte i det samme utvalget, sier Øberg.

Kommentarer

kommentarer