Nyhet

Tre prosent av kvinnelige bergensstudenter har opplevd seksuelt overgrep i studietiden

Så langt i år har 88 unge anmeldt voldtekter i Bergen. Samtidig regner Kripos med at kun ti prosent av voldtekter anmeldes.

Publisert Sist oppdatert

Om undersøkelsen

  • 3978 kvinnelige studenter i Bergen svarte på dette spørsmålet.
  • Undersøkelsen ble besvart anonymt.
  • Undersøkelsen ble gjennomført i mai 2017.
  • Det var mulig å velge flere svaralternativer.
  • Respondentene inkluderte studenter fra NHH, BI, HVL campus Kronstad, alle fakultetene ved UiB, Bergen Arkitekthøgskole, NLA og VID.

I en fersk undersøkelse gjennomført av Sentio på oppdrag fra blant annet Studvest kommer det fram at tre og en halv prosent av de kvinnelige studentene i Bergen har opplevd å bli utsatt for seksuelle overgrep i studietiden. Hele ni prosent kjenner noen som har blitt det (se graf lengre ned i saken).

– I studentmiljøet er det mest festrelaterte seksuelle overgrep og krenkelser, og alkohol er ofte inne i bildet, sier Grace Gjuvsland, daglig leder i Senter mot Incest og seksuelle overgrep (SMISO) i Hordaland når hun presenteres for tallene.

«Aurora» er en av dem som forteller å ha opplevd en festrelatert voldtekt. Les hennes historie her.

Mange husker ikke voldtekten

At alkohol er en utfordring støttes av Jannike Bremar Johannessen. Hun er leder for vold- og sedelighetsavsnittet ved Bergen sentrum politistasjon.

Johannessen forteller at 36 prosent av kvinner som anmelder voldtekter husker lite eller ingenting av det som har skjedd, som følge av alkohol.

– Alkohol er den største utfordringen når det gjelder etterforskning av seksuelle overgrep. Det gjør jobben vår vanskeligere, sier hun.

Ifølge politiets statistikk er det oftest er menn som forgriper seg på kvinner. Når folk drikker er det mange som ikke ser personlige grenser og tar for seg når de ikke skulle gjort det, mener politibetjenten.

Saken fortsetter under grafen. 

Vanligst å kjenne overgriperen

Ifølge SMISO er den vanligste formen for seksuelle overgrep blant studenter det som heter «relasjonsvoldtekter», altså at man har en form for relasjon til personen som begår overgrepet.  

– Overgrepene blir som oftest utført av folk man kjenner, kanskje til og med noen man anser som en venn, forteller Gjuvsland.

Johannessen i politiet er av samme oppfatning som Gjuvsland, og forteller at det kan gjøre det vanskeligere for den utsatte å anmelde forholdet.

– Med en gang det er en venn eller en du kjenner som utfører et overgrep mot deg, så vil terskelen for anmeldelse økes en del. Plutselig får det konsekvenser utenom det åpenbare, som for eksempel sosiale, som gjør at det blir en enda større påkjenning.

Saken fortsetter under bildet. 

Regner med store mørketall

Tall fra Kripos som gjelder ungdom mellom 20 og 25 år viser at det i 2015 ble anmeldt 1367 voldtekter. Av disse var 39 prosent festrelaterte. Samtidig viser disse tallene neppe hele bildet:

Kripos regner med at kun ti prosent av voldtekter mot ungdom over 18 år anmeldes.

Politileder Johannessen forklarer også at aldersgruppen mellom 16 og 30 år er den gruppen som er mest utsatt. Dette er fordi det er den befolkningsgruppen som går mest ut.

– Når man kommer seg opp i trettiårene starter man på en måte et nytt liv med barn, familie og jobb, sier hun.

Økning blant dem som søker hjelp

For å forhindre flere voldtektssaker drives det undervisning og kampanjer. Gjuvsland fra SMISO forteller at de har opplevd en stor økning blant unge som kommer til dem for hjelp etter seksuelle overgrep de siste årene.

– Jeg tror vi ser denne økningen fordi vi har blitt flinkere med det forebyggende arbeidet. Vi har vært på utdanningsinstitusjoner og hatt undervisning. Det er lettere for folk å ta kontakt når de vet hvor vi er og hva vi står for, sier Gjuvsland. 

SMISO har forskjellige tilbud for overgrepsofre, og tilbyr blant annet noe som kalles selvhjelpsgrupper. Her blir ofrene satt i grupper med andre som har mest mulig like opplevelser, for å hjelpe hverandre gjennom den traumatiske tiden.

I 2013 lanserte Kripos Kjernekar-kampanjen. Den går ut på at unge gutter og menn skal oppføre seg som en «kjernekar». Det vil blant annet si at de følger med litt ekstra på fest og tør å si ifra hvis noen tråkker over grensa. På den måten skal de bidra til at vennene deres unngår å gjøre, eller bli utsatt for, noe som vil prege dem i mange år etterpå.

– Må tåle å få råd

Johannessen i politiet understreker hvor viktig det er at man går til politiet med en gang etter hendelsen om man faktisk skulle oppleve overgrep.

– Kontakt oss så fort som mulig. Da kan vi få den informasjonen vi trenger for å starte etterforskningen før man blir sendt videre til et voldtektsmottak for den kroppslige undersøkelsen, forklarer hun.

Samtidig er Johannessens beste råd for å unngå seksuelle overgrep å ikke drikke så mye alkohol at man ikke klarer å ta vare på seg selv.

– Når vi gir det tipset, blir mange sure og sier «kvinner skal få gjøre som de vil». Men å råde jenter til å passe på seg selv, er ikke å gi dem skylden for voldtekt. Skylden for overgrepet ligger aldri hos dem som blir utsatt for det.

Mange kommer til oss og tenker «kanskje jeg skulle kjempet litt mer imot, eller gått annerledes kledd».

Grace Gjuvsland, daglig leder i SMISO.

Det er Gjuvsland fra SMISO helt enig i. 

– Du må være fullt klar over at det ikke er din feil. Man skal ikke føle noe skam eller skyld for det som har skjedd. Mange kommer til oss og tenker «kanskje jeg skulle kjempet litt mer imot, eller gått annerledes kledd». Det er aldri den som blir utsatt sin feil, slår hun fast.

Powered by Labrador CMS