UiB anbefaler utveksling, I call bullshit

Jeg tar 45 studiepoeng dette semesteret. Ikke fordi jeg vil. Ikke fordi jeg er en streber. Men fordi jeg må.

For hvis jeg ikke tar 45 studiepoeng dette semesteret, får jeg ikke dra på utveksling til Spania eller Sør-Amerika om et år. Hvis jeg ikke gjør det, er de eneste landene jeg kan velge å dra på utveksling til Danmark, Sverige, Island og Færøyene.

Dette har for så vidt en naturlig forklaring. Jeg skal bli lektor i norsk, og det er vanskelig å lære nordisk utenfor Norden. Men ett år av lektorutdanningen er satt av til å studere et fag nummer to – spansk for min del. Det er det jeg gjør dette semesteret. Så hvorfor kunne jeg ikke vært i Spania eller Sør-Amerika nå?

Svaret er at jeg kunne det. Men det var det ingen som sa til meg før jeg tok tak i det selv. I to år hadde jeg fått høre at sjette semester var semesteret jeg burde dra på utveksling, men da jeg troppet opp på kontoret til veilederen min i januar, fikk jeg høre at det egentlig hadde vært best om jeg dro dette semesteret. Det er ikke akkurat gøy å få høre det etter at det er for sent å gjøre noe med.

Så hvorfor i all verden har jeg ikke fått vite det før? Verken fra forelesere, veiledere, nettsider, studentmail eller noen andre har jeg fått informasjon om at jeg burde, eller i det hele tatt hadde muligheten til å dra på utveksling dette semesteret. Informasjonen på nettsiden er faktisk direkte misvisende! Der anbefales jeg å dra på utveksling i sjette semester, før jeg ved et tilfeldig besøk hos veilederen får vite at fjerde egentlig hadde vært best.

UiB smykker seg med å ha utvekslingsavtaler med 1191 universiteter rundt om i verden. Færøyene, Island, Sverige og Danmark har 23 av disse. Hvorfor skal jeg ikke få velge blant de 1168 andre? Hvis lektorstudentene i nordisk kun kan dra på utveksling når de har norskfag, så sier det seg selv at det er lite å velge i. Men hvis vi får reise det semesteret vi har vårt valgfrie fag nummer to, så får vi langt flere alternativer. Og det er jo ingen grunn til at vi ikke skal det, for det er jo ifølge UiB selv det semesteret det passer best å reise.

Universitetet har som mål at 40 prosent av studentene drar på utveksling. Viserektor Anne Christine Johannessen har uttalt at det viktigste for å få til dette er tilrettelagte studieplaner for studentene, forelesere som påpeker viktigheten med utveksling og at UiB sørger for gode utvekslingsavtaler. Stryk på de to første, med andre ord. Dessuten glemmer Johannessen det viktigste: Forutsetningen for at studenter motiveres til å dra på utveksling er rikelig med informasjon fra dag én man entrer universitetet. Feilinformasjon, på den annen side, er demotiverende. Her har UiB gjort en skivebom.

Når jeg drar på utveksling neste vår, er det ikke på grunn av UiB, men på tross av UiB. All den tid universitetet oppfordrer til at man skal dra, burde det være enklest mulig å dra ut – og dra dit man vil, innenfor sitt fags grenser. Men for å få til det, må jeg ta et ekstra 15-poengsemne i stedet for å fokusere fullt på spanskemnene jeg tar.

Og når vi er inne på spanskemner: Er det ikke åpenbart at jeg ville lært mer spansk på et spansktalende universitet enn på Sydneshaugen?