Utdanningssystemet bør lære studenter hvordan de skal håndtere pengene sine.

Illustrasjonsbilde: Josef Kosler


Annonse
OSB Annonse

På videregående skoler, høyskoler og universiteter rundt i landet eksisterer det et betydelig kunnskaps-vakuum. Studentene jobber hardt for å komme seg ut i arbeid: De møter opp på alle forelesninger, gjennomfører oppgavene de blir gitt og klarer seg gjennom eksamen. Men få er klar over at de går glipp av en av livets viktigste utdanninger: Hvordan man skal håndtere pengene sine på en god måte. 

Vi må være villige til å se den helhetlige samfunnsnytten

Som økonomistudent har jeg lært mye om hvordan jeg setter opp et langsiktig budsjett for landsdekkende organisasjoner. Hvordan jeg analyserer salgsinntektene og driftskostnadene til Coca Cola og Apple, samt forskjellen mellom effektivitet og effisiens, nominativ og effektiv rente, og en eksponensiell og parabel kurve. Det jeg ikke har lært så mye om, er hvordan jeg skal ta opp boliglån, starte sparing i aksjefond, eller unngå en skattesmell. 

Jeg mener at mye av grunnen til at vi ikke lærer om personlig finans – selv om vi tar en mastergrad innen økonomi – er at lederne ikke ser på det som en relevant ferdighet for arbeidsmarkedet. Men, hvor mye annet er det ikke vi allerede lærer, som vi aldri får bruk for, hverken på jobb eller på fritiden? Det er ikke meningen å henge ut noen med disse påstandene – vi har på mange måter et godt utdanningssystem. Målet mitt er heller å bevisstgjøre en vesentlig mangel. 

Vi bør strebe etter å oppnå de overordnede målene for utdanning

Regjeringen sine nettsider skriver de under overskriften «Skole og videregående opplæring», at «det er et mål at skolen skal ha høy kvalitet og gi den enkelte og samfunnet nødvendige forutsetninger for fremtidig velferd, verdiskaping og en bærekraftig utvikling.» 

Hvis vi da ønsker å fremme den enkeltes velferd i tillegg til samfunnets, vil det ikke da gi mening å tilby en grunnleggende opplæring innen personlig finans til elever? Selv ser jeg for meg at videregående eller første studieår er en passende tid for dette, siden ungdommer da begynner å tenke mer seriøst på hvilken vei livet skal ta videre og hvordan valgene deres påvirker fremtiden. 

Hvilke temaer bør tas opp?

Det blir opp til lederne å bli enige om. Men av personlig erfaring er det visse ferdigheter og kunnskaper som kunne vært svært nyttige å få inn tidlig. 

Hva om vi lærte om de trygge aksjefondene som banken vår tilbyr og hvordan pengene våre dermed kan vokse hvis vi er flinke til å spare over lang tid? Jo tidligere man starter, jo bedre er det. 

Hva om vi lærte hvordan vi skal ta opp ulike typer lån, som forbrukslån og boliglån? Det er derfor gratistjenester som Prisjakt.no og Lånfordeg.no eksisterer, fordi de hjelper oss med å ta bedre finansielle valg. Et par ekstra renteprosenter vil jo ha ganske mye å si for hvor mye renter vi må betale hvis vi kjøper et hus til for eksempel fire millioner kroner. Og å velge riktig forbrukslån krever litt mer research enn studielånet vi får hos Lånekassen – der er jo renta ganske satt.

Hva om vi lærte å sette sparemål, slik at vi skal kunne kjøpe ting vi ønsker, uten å måtte lide for det? De som ikke er flink til å spare, sliter jo ofte med å skaffe seg det de vil uten å ta opp forbrukslån med høy rente. 

Dette er bare noen eksempler på hva jeg mener vi bør lære elever innen personlig finans. Får vi til dette, har jeg full tro på at det vil bidra til å løse problemer som mange sliter med, for eksempel gjeld, skattesmell, og pengemessig misnøye. 


Debattregler:

  • Vil du få din mening på trykk i Studvest? Send innlegget ditt på e-post til ansvarligredaktor@studvest.no.
  • Typiske innlegg er rundt 500 ord.
  • Lengre innlegg kan vurderes i noen tilfeller. Vi tar oss retten til å forkorte og redigere innlegg.
  • Vi trykker ikke innlegg som har vært publisert i andre aviser, fremstår som reklame eller som er hatske og trakasserende.
  • Legg ved et portrettbilde av deg selv.

Kommentarer

kommentarer