Karakterene på dagens lektorstudium viser kanskje hvem som kan skrive akademiske tilbakemeldinger på en historieprøve, men de samsvarer ikke med hvem som kommer til å bli gode og trygge lærere.

EKSAMEN. Elevene trenger en lærer som brenner for faget sitt og har en genuin interesse for elevenes læring. FOTO: Privat og ARKIVFOTO: Anna Isabella Sveinsson


Jeg sitter og leser til eksamen, og undres over hvorfor vi lektorer ikke vurderes i det vi faktisk skal gjøre i yrket vårt. Så og si alle eksamener vi har i løpet av studieløpet, er skriftlige eksamener hvor akademiske skriveferdigheter blir det gjeldende for karakteren du får.

Arbeidsinnsats, kunnskapsnivå og engasjement kan nesten like så godt være det samme. 

Det hjelper ikke nødvendigvis om du har lest alt pensum og jobbet godt med det, for de andre er kanskje lurere enn deg og utsetter alt til den uka du har eksamen. Hvis du har en uke på å besvare eksamen, kan du rekke å lese deg opp på det som er relevant for eksamensbesvarelsen, og svare bedre enn den som egentlig kan alt.

Alt avhenger av akademiske ferdigheter og utvalg av stoff, men hvor mye du kan eller hvordan du brenner for faget, det gjenspeiles ikke i det hele tatt.

Hvis vi lærere derimot hadde blitt vurdert i litt muntlige ferdigheter, som tross alt er det vi skal jobbe med i yrket vårt, hadde saken kanskje blitt noe annerledes. Det er mange tanker som er lettere å formidle muntlig, i alle fall for noen som har valgt å jobbe med mennesker.

Du kan gjerne gå gjennom hele lektorstudiet med A i snitt, men likevel ikke ha peiling på hvordan man forholder seg til andre mennesker eller formidler fagstoffet man har lært. Hvorfor skal det settes krav om å ha 4 i matematikk og 3 i norsk, når hele lektorstudiet i religion og historie handler om å skrive godt?

Burde det ikke i stedet blitt byttet om, om det i det hele tatt skal være et slikt krav? 

Det hjelper ikke å kunne skrive en akademisk tekst om teori i pedagogikk, dersom du ikke klarer å være pedagogisk eller formidle noe på en god måte.

Det hjelper ikke å kunne skrive en god tekst om engelsk litteratur, dersom du aldri har fått prøvd deg på å snakke engelsk med og foran folk. Det hjelper heller ikke å skrive en god tolkning av et koranvers, dersom du ikke klarer å håndtere meningsbæring i en religionsklasse. 

Det elevene trenger fra deg ute i arbeidslivet er slett ikke at du kan lete i fagstoff og skrive en akademisk tekst. Det elevene trenger fra deg er engasjement og formidlingsevne. De trenger en lærer som brenner for faget sitt og har en genuin interesse for elevenes læring.

Karakterene på dagens lektorstudium viser kanskje hvem som kan sitte på et kontor og skrive akademiske tilbakemeldinger på en historieprøve, men karakterene er ikke i samsvar med hvem som kommer til å bli gode og trygge lærere med formidlingsevne og et brennende engasjement.

Det er forståelig at man må ha noen skriftlige eksamener og akademisk skriving som lærere, men moderer det litt. Vi skal tross alt bruke mesteparten av yrkestiden vår på å prate og formidle, da er det vel rimelig at vi blir vurdert i det også.

Kommentarer

kommentarer