André leter etter skjulte skatter midt i Bergen sentrum
Men skattene skal aldri tas med hjem igjen.
Publisert
Sist oppdatert
– Her er det en cache i nærheten!
«zaix85» smiler ned mot telefonen som lyser opp med små, grønne punkter som viser skatter rundt i nærområdet. Henningsværingen er på jakt etter sin cache nummer 212 – et uvisst sted i Bergen.
André Fredriksen ble bitt av basillen da en kompis fikk ham til å laste ned geocaching-appen på telefonen, og har i senere år både funnet mange cacher, i tillegg til å lage sine egne hjemme i Lofoten. Den nylig tilflyttede studenten har akkurat begynt på nettverks- og systemadministrasjon på Noroff, og er klar for å utforske geocachingmiljøet i Bergen.
– Du går inn på appen, finner den cachen du vil ta, og trykker «naviger». Så er det bare å lete. Det er forskjellig vanskelighetsgrad på cachene. Denne her er på 1,5, som betyr at det er ganske lett å finne. Forskjellige cacher kan være alt fra 1-2 centimeter til en bøtte på 10 liter, sier 34-åringen.
Skalaen går fra en til fem, og man kan lese gjennom historien til objektet, stedet eller få hint på appen fra andre cachere eller eieren av cachen.
Geocaching er kanskje nytt for mange, men konseptet har 20-årsjubileum i 2020. Det er en verdensomspennende «skattejakt» der brukere over hele verden kan legge ut en cache. Først fysisk, så ut på appen så alle kan se hvor den lille skatten er. Selv sier André at han gjerne skulle dratt på jubileumsfeiringen neste år i Seattle, der hovedkvarteret ligger.
En tur med mening
Appen er designet for at alle skal kunne finne cacher. Barnefamilier, unge, pensjonister og rullestolbrukere.
– Det gir et formål til turen. Spesielt er det bra for barnefamilier, siden barna kan finne små «skatter» i cachene. Disse cachene har som regel en attributt som sier at den er barnevennlig. Når du finner en cache er det ofte vanlig å legge igjen en liten ting og ta det som allerede lå der. Det kan være hva som helst – små Kinderegg-figurer, for eksempel.
En «cache» kan nemlig være så mangt. En boks eller filmrull er vanlige cacher, men det kan også være større ting. Eller noe som krever litt ekstra.
– En cache jeg fant var boltet inn i en vegg. Den var designet for å ligne på veggen, så det var ikke lett å finne den. Det skulle flere hint til. Det kan være cacher med høyere vanskelighetsgrad, og noen av disse krever at du tar med verktøy for å kunne åpne den, sier han og smiler.
I dag er det ingen verktøy som skal til. Så vidt vi vet.
Det er en måler som viser avstand på appen. 17 meter. 9 meter. 2 meter. Der. Nå er vi i nærheten.
– Nå skal den være rett i nærheten. Jeg har faktisk prøvd å finne denne cachen et par ganger før uten hell, men nå får vi se.
Hemmelighetsfullt
Han setter seg på huk i grøfta og ser opp gjennom murveggen.
– Ofte ligger de på steder der man må lete litt. Det er viktig at de ikke kan bli funnet av noen som ikke driver med geocaching, eller ligger på et sted der de kan ødelegges av været.
Selv om han har funnet over 200 cacher i løpet av to år, er ikke André den ivrigste cacheren.
– Det er ikke mange. Folk kan bli skikkelig hekta, og noen har funnet 10.000 eller kanskje 100.000 rundt om i verden. En jeg kjenner tok flere roadtripper og fant alle cachene i USA sammen med kona. Appen inspirerer til å utforske nye steder.
Les også: «Tom» har A i snitt og en fengselsdom på nesten 20 år.
Det er også en måte å bli kjent med nye mennesker på, og mange leter etter cacher sammen.
– I går var jeg for eksempel på et arrangement som geocaching-miljøet i Bergen arrangerte. Der kan man snakke med andre om forskjellige cacher, og kanskje dele erfaringer.
Det skal imidlertid være litt mystikk rundt cachene. Ingen for tydelige hint. Det er André også enig i.
– Noen liker å ikke vite noe, mens andre sjekker hint med en gang. Jeg liker å sjekke dem etterpå, hvis jeg ikke har klart å finne cachen på første forsøk. Jeg liker ikke å gi opp, så ofte går jeg tilbake flere ganger.
– Har du mistet noe?
Flere stopper og kikker mens letingen foregår. Det er ikke første gang.
– Jeg har fått flere spørsmål om jeg har mistet noe eller om hva det er jeg holder på med av folk som ikke driver med geocaching. Det er et eget begrep for de utenforstående «Mugglers». Ganske Harry Potter-inspirert, sier André og ler.
Etter litt roting rundt i grøfta drar han plutselig opp en liten sølvfarget flaske. Oppi ligger en papirlapp, men ingen figur.
– Noe som alltid er viktig å ha med seg når man cacher er en penn eller blyant, kanskje en til loggbok hvis den som allerede er i cachen er full, og så er det nok lurt å ta med nødlader. Det er folk som også liker å cache med GPS, siden du er avhengig av nett på telefonen. Spesielt om cachen er utenfor en by hvor det ikke er 4G eller 3G-dekning, sier han og skribler ned brukernavnet sitt.
Geocaching er i stor grad basert på tillit mellom brukerne. Tar man en ting, skal det legges noe annet tilbake. Selve cachen må legges nøyaktig på plass, og man skal ikke lyve om at man har funnet en cache. Selv bruker André ikke å legge igjen noen duppeditter. Det er ofte mer moro for barna.
– Men når man har funnet cachen logger du det, og så skriver du en liten hilsen til eieren på appen. Det kan være alt fra «fant den» til en lengre hilsen med tilbakemelding. En vanlig hilsen er også bare «TFTC».
Thanks for the cache.
