MASTERUTSTILLING. Fra venstre: Andrea Kristine Fredriksen, Tora Schei Rørvik og Murad Khan. – De to siste årene har vært en berg-og-dalbane! Vi har gått gjennom dårlige perioder og vi har gått gjennom bra perioder. Sånn vil det alltid være i et slikt langvarig prosjekt, forteller Khan.

Etter to krevende år kan avgangsstudentene ved KMD endelig presentere sine masterprosjekt, og puste ut.



Masterustilling i design:

Tekst og foto: Silje Fridén

Årets masterutstilling i visuell kommunikasjon og møbel- og romdesign/interiørarkitektur rommer det meste: filmer, illustrasjoner og interaktive løsninger som tar for seg angst, seksuell trakassering og ryktespredning på internett, til innovative og framtidsrettede bygningsprospekter og møbelløsninger i de fleste former og fasonger.

De 21 masterstudentene har i to år jobbet iherdig for å utvikle og ferdigstille sine egne masterprosjekt. Hvert prosjekt springer ut fra studentenes individuelle ideer og visjoner, men gjennomgående for alle prosjektene er balansegangen mellom menneske og teknologi.

UTSTILLING. De 21 avgangselevene fra masterutdanningen i visuell kommunikasjon og møbel, romdesign/interiørarkitektur presenterer sine masterprosjekt i en egen utstilling på KMD i perioden 3.-10. mai.

De tre avgangsstudentene Tora Schei Rørvik, Andrea Kristine Fredriksen og Murad Khan tar seg tid til å fortelle om hvordan prosessen fram mot masterutstillingen har vært:

– Hvordan har det vært å jobbe med dette prosjektet de to siste årene?

Khan: De to siste årene har vært en berg-og-dal-bane. Det er veldig vanskelig å skulle oppsummere. Vi har gått gjennom dårlige perioder og vi har gått gjennom bra perioder. Sånn vil det alltid være i et slikt prosjekt. Det er veldig mye opp og ned, og spesielt på slutten. Da er det så mye som må gjøres på så kort tid, så du får et slags tunnelsyn på det du driver med. Noen dager får du gjort mye og andre dager kanskje ingenting. Så det er veldig sånn opp og ned, men for min egen del har jeg utviklet meg veldig mye de to siste årene.

LYTTELAND. Lytteland består av romlige virkemidler som skal bidra til positive opplevelser i møtet mellom barn og litteratur på biblioteket. Sentralt står møblene med navnet Ile. De er designet av Kamilla Stokkevåg og har flere ulike funksjoner: de kan både sittes på, lenes på og krypes inn i.

– Hvor henter dere inspirasjon på dårlige dager og i dårlige perioder?

Fredriksen: Nei, da legger jeg det fra meg og lar det vente litt.

Khan: Jeg vil si en flaske vin, jeg! Altså, det er jo et ærlig svar.

Rørvik: Men du har jo to år på deg, og da er det rom for å ta en pause og bearbeide det.

Khan: Eller så er det bare å begynne på noe annet. Stopper det opp et sted så er det bare å gå videre og begynne på det neste.

UNDISCOVERED POTENTIAL. Hvordan kan man designe gjenstander som får folk til å blomstre? Alice Brovarone ønsket å utvikle et prosjekt som oppfordrer mennesker til aktivitet og stimulerer både folks tanker, følelser og kropper.

– Hvordan er det å se prosjektet deres ferdig?

Khan: Mitt prosjekt er ikke ferdig. Det er bare starten på noe som akkurat er satt i gang, så det er alltid rom for endring og forbedring. Det vil det alltid være.

Rørvik: Nei, det er ikke ferdig, it has just begun!

Fredriksen: Det jeg viser her i dag, er ikke helt det jeg trodde det skulle bli i starten. Det er det som er så gøy med en slik prosess, at man får holde på så lenge at man har lov til å endre kurs litt underveis.

ENGSTELSE BLIR ANGST. Anne Helene Nergård ønsket å produsere et hjelpemiddel som skal hjelpe barn med å snakke om og beskrive mentale plager. I boken “Ida blir modig” møter vi Ida som sliter med panikkanfall og katten hennes Sofus som hjelper henne med å snakke med andre om det.

– Er planen framover å videreutvikle det prosjektet dere presenterer her?

Khan: Tror nok at jeg skal legge dette kapittelet bak meg, men samtidig så kommer jeg nok til ha det med meg videre. Masterprosjekt er ofte et litt sånn type prosjekt som transformerer deg til den du holder på å bli, og mange av de trekkene vil man nok ta med seg videre. Men sånn helhetlig er det jo bare et prosjekt som stopper der da, det blir jo ikke til noen virkelighet og blir jo aldri ferdig.

Rørvik: Det er litt forskjell på rom og møbel. Det romlige kan være litt sånn «svevende» i seg selv fordi du har ingen begrensninger, du kan lage prosjekt som er «skisseprosjekt» av det du ønsker i framtiden eller av en visjon. Mens møbel, der har du en konkret ting som du kan jobbe videre med.

STUDIO S. Madeleine Mikkelsen har sett på hvordan det nye shoppingsenteret i Strömstad kan bli et mer attraktivt møtepunkt i byen. Gjennom å kombinere ulike møteplasser i kulturelle og sosiale omgivelser, er målet at særlig flere unge skal benytte seg av Gallerian Strömstad som en sosial arena.

– Hvilke tilbakemeldinger har dere fått på utstillingen så langt?

Fredriksen: Folk er jo høflige da, haha.

Rørvik: Det er jo mest positivt. De synes at nivået er høyt, og sier at nivået blant masterstudentene bare blir høyere og høyere for hvert år. Det er gøy, da! Og alle i klassen besto eksamen, det er jo det viktigste.

.VÅG. Murad Khan har sett på hvordan man kan imøtegå behovene til lokalbefolkningen i Laksevåg på ett og samme sted. .VÅG representerer den historiske bydelens sjel og identitet, og skal være et naturlig samlingssted for de som bor i Låksevag.

EIT BYGG FOR FELLESSKAP. Lena Mari Skjoldal Kolås har transformert parkeringshuset i Rosenkrantz gate 12 til et urbant og miljøvennlig bofellesskap som er godt rustet for fremtiden.

22.7M19. Kan den tidligere hovedpolitistasjonen i Møllergata 19 forandres til et minnesenter for hendelsene den 22. juli 2011? Andrea Kristine Fredriksen har med utgangspunkt i den gamle politistasjonens historiske fortid sett på hvordan bygget kan benyttes til å minnes de tapte etter terroraksjonen i 2011.

SAMTIDIG. Tora Schei Rørvik hentet inspirasjon fra sin egen hjemplass og ønsket å se på hvordan man kan utnytte gamle gårdsbruk til å skape en fellesskapsorientert gårdsdrift – en samgård. Her vil dyrking, gårdsdrift og andre miljøbevisste handlinger foregå i samarbeid, og gården vil fungere som et knytepunkt i lokalsamfunnet.

OUT-LINES/STATE OF BECOMING. Hvordan ville du uttrykt følelsen av velvære, lykke og tilfredstillelse? Som en del av Dorota Anna Dunajska sitt prosjekt “State of becoming” har hun latt mennesker få uttrykke disse følelsene gjennom blant annet fargebruk, størrelse og omrisset av sin egen kropp.

A STATE OF BECOMING. Dorota Anna Dunajska har designet ulike redskaper og hjelpemidler som skal hjelpe mennesker til å nå deres mål, visjoner og ønsker i møte med en arkitekt.
«Å jobbe med dette prosjektet har vært veldig, veldig givende. I tillegg til å bli bedre kjent med meg selv som designer, har jeg også blitt kjent med andre menneskers kreative side og evner.»

TURAPI. Thea-Adine Ellingsdalen Sandbech har utviklet et arkitekturprosjekt med mål om å skape en trygg og fin tur- og friluftsopplevelse for synshemmede.

KMG-27. Ricardo Tiateipa Sánchez har sett på hvordan man på best mulig måte kan ivareta den gamle trehusbebyggelsen i Kjøpmannsgata i Trondheim. Målet er å ivareta den historiske integriteten til byggene samtidig som man imøtekommer den urbane befolkningens behov.

SAMTIDIG. Tora Schei Rørvik hentet inspirasjon fra sin egen hjemplass og ønsket å se på hvordan man kan utnytte gamle gårdsbruk til å skape en fellesskapsorientert gårdsdrift, en samgård. Her vil dyrking, gårdsdrift og andre miljøbevisste handlinger foregå i samarbeid, og gården vil fungere som et knytepunkt i lokalsamfunnet.

ULIKE. Ikke alle barn og unge vokser opp i trygge omgivelser. Ingrid Meling Lunde har utformet et bofellesskap som kan gi barn og unge som vokser opp i familier preget av fattigdom eller andre påvirkende avvik, en tryggere barndom og dermed også bedre forutsetninger for fremtiden.

TIL UNGDOMMEN. Med mål om å minske forekomsten av psykiske plager blant ungdom, har Emilie Ingermoen Rydland skapt en urban møteplass som skal fokusere på sosialisering og inkludering.

NEXT GENERATION. Bo Chen har utviklet ulike utdanningsprogram som skal belære og opplyse unge kinesere om intimgrenser og gjensidig respekt mellom kjønnene. Målet er å forebygge seksuell trakassering og seksuelle overgrep.

Kommentarer

kommentarer