Demi ringer for å sette deg i karantene: – Folk er stort sett hyggelige

Rett overfor Sentralbadet holder ett av Bergen Kommunes tre smittesporingsteam for korona til.

Til sammen utgjør smittesporerne i Bergen 40 årsverk, men mange er ansatt i deltids- og helgestillinger. Derfor har de delt seg i tre kohorter, med tilhørende kontorer på ulike steder i byen.

Smittesporerne spiller en avgjørende rolle i strategien for å holde koronapandemien i sjakk, kjent som TISK – testing, isolering, smittesporing og karantene. Rask sporing av nærkontakter skal minimere smitteutbrudds omfang, slik at smitten i samfunnet holdes nede.

Én av dem som jobber med sporing og karantene, er studenten Demi Gjellesvik. Hun er ferdig utdannet sykepleier, og tar nå en mastergrad ved Norges Handelshøyskole (NHH). Hun er blant flere studenter med deltidsjobb som smittesporer i Bergen.

– Stort sett hyggelige

Budskapet er sjeldent lystig når man ringes av smittesporere. Ifølge Gjellesvik er det likevel sjeldent de møtes med irritasjon fra den andre siden av telefonlinjen.

– Når vi ringer den som er smittet, er de allerede kontaktet av legevakten på forhånd, så det pleier å gå fint. Når vi ringer nærkontakter, er det noen som blir litt lei seg. De hadde kanskje store planer for helgen. Men de aller fleste vi ringer er hyggelige, og forstår at vi bare gjør jobben vår.  

Sporingen begynner med en telefon til den som er smittet for en oppdatering. Hvilke symptomer har de? Hvordan går det med dem? Videre begynner jobben med å finne ut hvem som kan ha vært nærkontakter.

Dette er ikke alltid åpenbart. Likevel er kriteriene fra FHI, som at man har vært under to meter unna den smittede i 15 minutter eller mer, ofte nok til å definere hvem som er nærkontakter.   

Andre ganger er derimot kriteriene mindre tydelige.

– For eksempel om den smittede har vært i et åpent kontorlandskap eller på treningsstudio. Da kreves det mer skjønnsmessige vurderinger, men de tar alltid utgangspunkt i FHIs kriterier, sier Gjellesvik.

Helst innen 24 timer

Målet til smittesporerne er at alle den smittedes nærkontakter er satt i karantene i løpet av 24 timer. Hvor lang tid kartleggingen tar, varierer likevel kraftig.

– Min erfaring er at det tar alt fra en halvtime til to døgn. Noen saker er veldig enkle: Den smittede er frisk og fin og symptomfri, har få nærkontakter og så videre. Andre ganger har de kanskje vært på skole, jobb eller i barnehage, og har uklare nærkontakter. Da kan smittesporingen bli veldig omfattende, sier Gjellesvik.

Det er heller ikke alltid lett å vite hvor smitten kommer fra. Det er som oftest en sammenheng mellom smittetilfeller, men denne er ikke alltid åpenlys.

Hvis smitteveien er usikker, kartlegger smittesporerne den smittedes bevegelser hele to uker tilbake i tid.

– ­Det kan være vanskelig for folk å huske så langt tilbake. Da ber vi dem se på kontoutskrifter og i kalenderen, og prøve å finne ut hvor de kan ha blitt smittet, forteller Gjellesvik.

Vær ærlig – selv etter regelbrudd

Iblant har den smittede flere nærkontakter enn hva vedkommende burde hatt, og har kanskje brutt smittevernreglene. Da er det viktig å likevel være ærlig med smittesporeren.

Avdelingsleder for smittesporingsteamet, Gunn-Britt Grøvan, forteller at de ikke er ute etter å arrestere noen.

– Vi har ikke til hensikt å rette pekefingre eller stille folk til veggs. Vi må derimot ha tillit til at folk er ærlige med oss. Hele dugnaden er jo tillitsbasert.  

Gjellesvik legger til at hun skjønner folk som er bekymret for de personlige konsekvensene om de har begått regelbrudd, men understreker viktigheten ved å være åpen.  

– Hvis noen ikke ønsker å si hvor de har vært, prøver jeg å forklare at viruset kan gi alvorlig sykdom og ikke må spres videre. Det er der fokuset mitt ligger. Vi skal ikke ta noen, men det er veldig viktig at vi får vite alt.

Studenter ikke vanskeligere enn andre

På spørsmål om det er vanskeligere å smittespore blant studenter enn andre samfunnsgrupper, svarer Gjellesvik «ikke nødvendigvis».

– Selv om studenter ofte har flere nærkontakter på grunn av det sosiale, kan andre grupper ha flere nærkontakter gjennom jobb, barnehage og skole. Det kan være vel så omfattende å spore.

Som NHH-student kjenner hun selv på studenters behov for sosial omgang, men både hun og Grøvan mener studenter har vært flinke til å få ned antall nærkontakter.

Smittesporerne har på mange måter et midlertidig yrke. Når pandemien de bidrar til å stanse, en dag er over, forsvinner også behovet for deres arbeid.  

I Bergen kommune har alle smittesporerne helsefaglig bakgrunn. Ifølge Grøvan blir det derfor neppe et problem for dem å finne andre jobber.

Men pandemiens slutt kommer likevel med en ørliten bismak for Gjellesvik.

– Jeg kommer til å savne miljøet på arbeidsplassen her. Jobben er både spennende og kjekk, og det er ingen dager som er like. Men jeg håper ikke på en ny pandemi av den grunn.

Les også: Gatekunsten som pryder bybildet

Les også: Jusstudenter kritiske til flere juristutdanninger