Derfor vant de Rafto-prisen
Forsvinninger og tortur er blant ondene Parveena Ahangar og Imroz Parvez står opp i mot i sin kamp for sivile rettigheter.
Publisert
Sist oppdatert
Torsdag formiddag ble mottakerene av årets Raftopris offentliggjort. De indiske menneskerettighetsaktivistene Parveena Ahangar og Imroz Parvez ble tildelt prisen for å ha arbeidet mot vilkårlig maktbrukt og tortur i den indiske delstaten Jammu og Kashmir.
Parvez og Ahangar supplerer hverandres arbeid i den ikke-voldelige kampen mot undertykkelse, mener Lise Rakner, priskomitéleder i Raftostiftelsen.
– Begge har skapt muligheter for politisk dialog. I tillegg har de vært med på å avdekke grove menneskerettighetsbrudd mot sivilbefolkningen, sier hun.
Har selv mistet sin sønn
I 1994 stiftet Parveena Ahangar organisasjonen «Association of Parents of Dissapeared Persons».
Organiasjonen gir psykisk støtte og juridisk rådgivning til familiene som har mistet sine egne til tvungen bortføring. De estimerer at opp til 10.000 menn har forsvunnet siden 1990.
– Hardest går det utover enkene til mennene som forsvinner, som ofte sitter de igjen uten rettigheter. De får ingen arv og ingen økonomisk støtte, forklarer Rakner.
Ahangar er kjent også som «Jernkvinnen fra Kashmir». Hun har selv mistet sin sønn på nittitallet, og vet ikke hvor han er gravlagt.
Adokaten Imroz Parvez har gjennom informasjonsbrev og pressemedlinger vært med på å granske og rapportere slike brudd på menneskerettigheter. I samarbeid med organisasjonen «Jammu Kashmir Coalition of Civil Society» har han siden 2008 avdekket flere tusen massegraver i Kashmir.
Konflikt siden 1947
Delstaten Kashmir har vært preget av konflikt siden oppdelingen av India og Pakistan i 1947.
Tortur og forsvinninger har blitt brukt som virkemiddel av millitæret for å hindre motstand, og Raftos priskomité sier årets pris en oppfordring til det internasjonale samfunnet om å legge større press på indiske myndigheter.
– Ahangar og Parvez forteller oss at ingen konflikt skal overskygge brudd på menneskerettighetene, konstaterer Raknes i sin begrunnelse for årets utdeling.
