– Det er ganske slitsomt å følge sosiale koder, for det er ikke naturlig for meg.

Se for deg en hverdag hvor hjernen din ikke fungerer helt som alle andres. At du lever i et samfunn hvor alle forventer at du skal oppføre deg på en bestemt måte du ikke fikk oppskriften på.

En hverdag hvor du opplever å fungere dårligere hvis håret ditt ikke er rent, eller hvis bybanevogna har for mange mennesker. Samtidig skal du helst oppføre deg likt som alle andre og prestere akademisk. Det er hverdagen for studenter med autisme. 

Inne på en kafé på Høyden møter Studvest Hannah Elerine Bruvold (21) og Mari Harju Skeie (24), som begge går i UiBs erfaringsgruppe for studenter på autismespekteret. 

Skeie studerer kinesisk, og ble utredet for autisme da hun var ni år. Bruvold, som studerer kulturvitenskap ble utredet i fjor. 

Førstnevnte forklarer at de fleste autister har til felles at hjernen er bygd opp med de samme legoklossene, men med en annen oppskrift. Det påvirker hvordan de tolker ulike sensoriske inntrykk, som igjen påvirker kommunikasjonen og hvordan de forholder seg til verden. 

– Å være på spekteret betyr at folk blir forskjellig preget av autisme. Det betyr at noen trenger mer støtte i hverdagen mens andre ikke trenger det, forteller Bruvold. 

Vanskelige samtaler

Kulturvitenskap-studenten forteller at det er en utfordring at mye av universitetslivet foregår på det sosiale nivået. Hun opplever at det blir en skjevhet som følge av at man ikke fungerer som alle andre.

Et eksempel hun trekker fram er mye gruppearbeid, og at man gjerne vil snakke med andre studenter for å få bedre læringsutbytte. 

– Jeg ser på meg selv som heldig fordi jeg etter hvert har lært meg å tolke sosiale koder og sånt. Men det er fremdeles ganske slitsomt å følge det, for det er ikke naturlig for meg, sier Skeie. 

Hun forteller videre at en oppvekst med autisme innebærer å bli  fortalt at dersom man oppfører seg slik som oppleves naturlig, er det lettere å bli utstøtt, misforstått eller mobbet. 

– Dette virker litt mørkt, men det er en slags underliggende betingelse for aksept. 

Det kan være sosiale koder de fleste ikke tenker over at de følger i hverdagen, og hvis man ikke følger kodene kan man bli oppfattet som uhøflig eller frekk.

– Jeg synes for eksempel det er veldig vanskelig å «time» når det er min tur til å prate i en samtale. Og da opplever jeg veldig ofte at man må lete etter rom. Det faller ikke naturlig for meg, for jeg har veldig lett for å avbryte. Det merkes av folk, sier Bruvold.

Bråkete bybaner og skittent hår

Andre utfordringer er sensoriske, altså hvordan hjernen oppfatter ulike sanseinntrykk. 

En typisk vanskelig situasjon kan være en stappfull bybane med mye bråk. Det forteller Bruvold at kan føre til en «overload» av sensoriske inntrykk. Da tar hjernen inn flere inntrykk enn den klarer å prosessere og det kan føles kaotisk, stressende og slitsomt. 

Begge forklarer at det kan gå utover studiehverdagen å ta med seg stresset fra bybanen inn på seminaret eller forelesningen. 

Skeie beskriver en annen type stressende dag: Den kan starte med at hun ikke har rent hår. En slik «feil» kan gjøre at hun ikke lager middag, for så ikke orke å rydde rommet. 

Isolert sett er nok det en situasjon mange kan kjenne seg igjen i, men for Skeie og Bruvold kan slike situasjoner bli ekstra utfordrende. 

– Også skal du på en måte være en fungerende student ved siden av alt dette her, sier Skeie. 

Blir ikke trodd

– Når jeg forteller at jeg har autisme forteller jeg at jeg ikke er så veldig preget av det selv. Men forutsetningene mine gjør likevel at jeg av og til ikke fungerer, sier Bruvold. 

Derimot kan hun bli møtt med forventninger om at autisme fører til behov for hjelp med absolutt alt i hverdagen. Så når studentene forteller at de har autisme kan de også bli møtt med kommentarer som «nei, det har du ikke» fordi de fungerer såpass godt i hverdagen. 

– Hele, hele tiden, skyter Skeie inn. 

– Jeg føler meg hørt på en annen måte

I erfaringsgruppen som UiB har satt i gang møtes studenter for å dele erfaringer med hverandre og for å forstå diagnosen sin bedre. 

Noen ganger har de et bestemt tema, som autisme i arbeidslivet. Andre ganger diskuterer de tilrettelegging på studiet sitt, selvkritikk og selvfølelse. Det er både lyspunkter og mørkere punkter som blir delt i gruppa. 

– Jeg merker at jeg har blitt kjent med flere og fått flere venner. Jeg føler jo vi har blitt venner, sier Skeie og nikker lattermildt mot Bruvold. 

Skeie synes det har vært veldig fint å få kontakt med nye folk. Hun legger til at hun også har fått mange gode tips og fått bruke tid på å tenke over hvordan livet kan bli lettere. 

– Jeg føler meg hørt på en annen måte enn jeg har i andre støttegrupper, som ikke er spesifikt for folk med autisme, sier Skeie. 

Kan foretrekke «gammeldags undervisning»

Maj-Britt Posserud er professor ved UiB og jobber med autisme ved Haukeland universitetssykehus. Hun tror et slikt samtaletilbud som nå er satt i gang kan være helt avgjørende for enkelte studenter.

– Mange voksne med autisme opplever ofte at hverdagen er veldig krevende, og lever med et høyt stressnivå. Det har potensielt mange gevinster både å få dele praktiske råd og tips, men også å få et fellesskap med andre som strever med det samme, sier hun til Studvest.

Hun understreker det samme som Hannah Bruvold gjør, at mye som foregår på universitetet skjer i en sosial kontekst, og dermed kan være utfordrende for studenter på autismespekteret.

­­- I vårt samfunn er det stort fokus på det man i autismekretser kaller en nevrotypisk måte å samhandle på, som er utfordrende for mennesker med autisme. For eksempel kan team-basert læring med gruppeundervisning være utfordrende. Da kan heller gammeldags undervisning med forelesninger passe bedre, rett og slett fordi det i mindre grad stiller krav til sosial samhandling.

Som meditasjon

– Hva er det beste med å ha autisme?

– Jeg elsker å gå tur i skogen sånn helt for meg selv. Fordi jeg kan bare forsvinne inn i alle sanseinntrykkene. Jeg synes det er så deilig å høre liksom, sier Skeie, som sammenligner tilstanden med meditasjon.

Hos Bruvold er tonen en annen. Hun mener at det for henne ikke er noe særlig positivt å ha autisme, men at det er veldig positivt for henne å vite at hun har diagnosen. 

– Det gjør at man slipper å gå gjennom resten av livet og bli feiltolket som en veldig rar person som sier og gjør mye feil og ikke klarer å få eller beholde venner, sier Bruvold . 

Skeie og Bruvold møttes først i erfaringsgruppa og har siden blitt venner. 

Bruvold er veldig fornøyd med gruppa, spesielt med tanke på at hun er ny-diagnostisert. For henne hjelper det mye å møte andre mennesker som har liknende utfordringer og gleder som kanskje ikke alle andre har. 

 – Jeg går rundt og forteller de andre autistene jeg kjenner at gruppa finnes, og at de bør vurdere den, fordi jeg koste meg veldig der, sier Skeie. 

• Les også: Sprengt kapasitet på UiBs bachelorseremonier
• Les også: Fleire søkjer seg til fagskulane, men ikkje i Vestland