Dette er den nye studieordningen på jussen

I høst opplevde andreårsstudentene på jussfakultetet at to av fagene var blitt slått sammen til ett stort fag. Mina Fahlvik hadde revurdert å studere ved UiB om hun hadde kjent til endringen.

SAMMENSLÅING. Nå organiseres enkelt av emnene på Det juridiske fakultet annerledes. FOTO: Johanne Marlene Hansen (arkiv)
Publisert Sist oppdatert

– I motsetning til Oslo syntes jeg det hørtes mer komfortabelt ut å studere i Bergen. Jeg hadde hørt mye positivt om studieordningen.

Det sier Mina Fahlvik (23), som er inne i sitt fjerde semester på jusstudiet.

En av grunnene til at hun valgte å studere ved Universitetet i Bergen (UiB), var at hun hadde hørt om studieordningen med blokkfag. Hun nevner også at det er mye obligatorisk på studiet, noe hun er fornøyd med. 

– Jeg har oppfattet det som at i Oslo har man flere fag på en gang, men at de ikke vet hvilket fag de kommer opp i når de kommer til eksamen. Så det er veldig behagelig å vite at vi har ett fag og vet at vi skal ha eksamen i det, utdyper Fahlvik.

Studvest har vært i kontakt med Det juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo (UiO). Les mer om deres studieordning lenger nede i saken.

Ny studieordning

Da Fahlvik begynte på studiet høsten 2021, ble det imidlertid startet opp en ny studieordning for alle nye førsteårsstudenter på det integrerte masterprogrammet i rettsvitenskap. 

I utgangspunktet er studieforløpet basert på en blokkfagmodell – også kjent som Bergensmodellen – med et system som har fokusert på obligatoriske kursoppgaver, arbeidsgrupper, samt korte tidsintervall mellom hver eksamen. 

I praksis vil det blant annet si at studentene begynner med ett fag, tar eksamen i det, for så å starte på et nytt fag, et oppsett hvor det legges opp til tett faglig oppfølging.

Men ordningen som har vært et trekkplaster for jussen i Bergen, er nå i endring.

BERGENSMODELLEN. Blokkfagsmodellen var en av grunnene til at Mina Fahlvik ønsket å studere jus i Bergen.

Endringene består blant annet i at flere emner undervises parallelt, ny rekkefølge på fagene, færre studiepoeng i flere fag, og sammenslåing av andre fag.

Dette betyr at de to fagene «Norske og internasjonale rettsinstitusjoner» og  «Rettsstat og menneskerettigheter» som tidligere hørte til tredje semester, er slått sammen til «Rettstaten», et fag på 28 studiepoeng. 

I en innstilling fra UiB heter det at etableringen av «Rettsstaten» skal «få frem indre faglige sammenhenger, å få færre prøvinger av studentene og å gi bedre muligheter for faglig fordypning».

Ikke forberedt på sammenslåingen

Fahlvik forteller at selv om hun var klar over at det ville komme en ny studieordning, var hun ikke forberedt på at disse to fagene skulle slås sammen. 

– Jeg kunne nok sjekket og lest meg litt mer opp på forhånd, men det var flere som var sjokkerte over at de hadde slått sammen to veldig store fag, spesielt studenter i kullene over oss, forklarer hun.

Videre forteller hun at selv om fagene var slått sammen, opplevdes det i praksis som å ha flere forskjellige fag hvor studentene ikke visste hva de skulle få på eksamen:

– Det føltes litt som å ha flere fag, men bare eksamen i ett av dem. Det som var litt rart, var at vi likevel hadde to eksamener, hvor hver av eksamenene gikk på hvert sitt fag. Så det ga ikke helt mening at de slo dem sammen, sier hun og legger til:

– Det var uansett ganske mange som ble sjokkerte over hva vi fikk på eksamen og hvordan det var blitt lagt opp.

Misfornøyde

Ifølge Fahlvik var mange av hennes medstudenter misfornøyde med «Rettsstaten», og hun opplevde selv at fagmengden var uoverkommelig.

– Jeg tror mange på jussen forventer at man skal vite omtrent hva man får på eksamen, eller i hvert fall hva den skal rette seg mot. På de tre eksamenene vi har hatt, har alle jeg har snakket med blitt ganske overrasket over temaet på eksamen, og det er mange som har gjort det dårligere enn de hadde trodd, sier hun. 

Dersom hun hadde visst om endringene før hun søkte på studiet, hadde hun revurdert valget sitt.

– Det hjelper å tenke at alle står i det samme, og at det bare handler om hvor mye arbeid man legger i det, men jeg hadde nok tenkt meg om en ekstra gang, konkluderer hun. 

Ønsker å forbedre studiet

Halvard Haukeland Fredriksen er visedekan ved Det juridiske fakultetet, og forklarer noen av grunnene til at fakultetet har valgt å endre på studieløpet:

– Overordnet handler det om å videreutvikle og forbedre et allerede godt studium. Tidligere har det ikke vært noen valgfrihet før på femte studieår, mens vi nå har åpnet opp et semester på tredje studieår for valgfag og utvekslingsmuligheter. Et annet formål er å legge bedre til rette for dybdelæring gjennom større emner på andre og tredje studieår. 

Fredriksen har forståelse for at studentene synes det er en krevende tematikk med større fag, men påpeker at høstens eksamensresultat viser at studentene på andre studieår lærte det de skulle:

– Det vil dessverre alltid være noen innkjøringsproblemer nå man gjør endringer i studieordningen, men det pensumet de møter på nå er den virkeligheten som de skal ut å jobbe i når de er ferdige.

Videre forklarer han at større emner gir muligheten til å kombinere ulike prøvingsformer, og derfor har blant annet studentene på tredje semester en hjemmeeksamen og en skoleeksamen.

– Vi tror det er bra at studentene får flere ulike måter å vise hva de kan på, men det er ikke slik at emnet er delt opp i to ulike fag med hver sin eksamen, forklarer han.

VISEDEKAN. Halvard Haukeland Fredriksen forklarer tankene bak det nye studieløpet. FOTO: Silje Fridén (arkiv)

Rådgiver ved det juridiske fakultet ved UiO, Alexander Schmidt Aarestad forklarer at det vanlige der er å gi en praktikumsoppgave på eksamen som omfatter flere av fagområdene. Imidlertid er det ikke alltid alle fagområdene som inngår i faget, som vil inngå i eksamen.

Powered by Labrador CMS