Dette vil valgvinnerne gjøre for studentene
De borgerlige partiene er alle enige om at studentene skal få 11 måneder studiestøtte. Hvor stor den studiestøtten faktisk skal være, er det imidlertid mindre enighet om.
Publisert
Sist oppdatert
Stortingsvalget er unnagjort. Forutsatt at Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti blir enige seg imellom, venter fire nye år med borgerlig regjering.
Hva betyr det for studentene? Studvest har sett på studentpolitikken i partiprogrammet til de fire partiene, og gir deg her noen av de mest sentrale punktene.
Høyre
Erna Solberg & co. har programfestet at de vil «Innfase 11 måneders studiestøtte fram mot 2020». Det betyr at studentene får én uke studiestøtte ekstra for hvert år som går de tre neste årene.
Høyre vil også se på andre ting som kan gjøres med studiestøtten. I partiprogrammet skriver de at de vil heve inntektstaket for å få stipend (i dag kan du ikke få fullt stipend om du tjener mer enn 172 597,- i året). Videre vil de gjøre det mulighet til å ta opp mer studielån, men da altså uten at man får mer stipend. I tillegg vil Høyre se på muligheten for å endre studiestøtten slik at man får omgjort mer til stipend hvis man fullfører et studie på normert tid heller enn å bruke flere semester enn planlagt.
Statsministerens parti vil også «Øke antall studentboliger», men sier ingenting om hvor stor denne økningen vil bli.
Fremskrittspartiet
Akkurat som regjeringspartner Høyre, skriver også Frp i sitt partiprogram at de vil fortsette opptrappingen til 11 måneder studiestøtte. Som sin borgerlige storebror vil de også heve grensen for hvor mye man kan tjene før det går på bekostning av stipendet fra Lånekassen.
Partiet ønsker også å vurdere om «utlendinger som kommer til Norge for å studere, skal måtte betale skolepenger», noe som møter stor motstand i studentbevegelsen.
Også Frp har programfestet at de vil «øke utbyggingstakten av studentboliger», men uten å si noe om hvor stor økningen blir.
Venstre
Venstre har i den siste perioden profilert seg som studentenes parti, og har tatt på seg mye av æren for at 11 måneders studiestøtte er i ferd med å innføres. Det har de programfestet at de vil fortsette med, men Venstre har i partiprogrammet sitt også større ambisjoner for studiestøtten: Partiet vil feste den til det såkalte «grunnbeløpet i folketrygden», slik at den øker automatisk fra år til år. I tillegg vil de på lang sikt at studiestøtten skal opp på 1,5 ganger dette grunnbeløpet. Det ville i år ville utgjort omtrent 140 000 kroner.
Der Høyre og Frp ikke sier noe om antall studentboliger utenom at de vil øke det, er Venstre mer tydelige: De vil at det skal bygges minimum 3000 nye studentboliger årlig.
Kanskje kan det også tenkes at særlig BI-studentene kan glede seg hvis Venstre får innflytelse på studentpolitikken. Trine Skei Grandes parti ønsker nemlig at de som «velger privat høyere utdanning skal få en del av lånet til skolepenger som stipend». De understreker at dette særlig skal gjelde hvis tilsvarende utdanning ikke tilbys offentlig.
Et siste punkt, som ingen av de andre borgerlige partiene trekker fram, er at Venstre vil gi studenter rett til å både ha fastlege i studiebyen og på hjemstedet. I dag kan man bare ha én av delene.
Kristelig Folkeparti
Også KrF har programfestet 11 måneder studiestøtte, og alle de fire borgerlige partiene er dermed enige om at juni også skal være en måned med studielån. For studenter med små barn vil KrF til og med gi 12 måneder støtte.
KrF gir seg ikke der, og vil også, som Venstre, øke den totale studiestøtten betydelig: De mener den bør knyttes til 1,5G, noe som i år altså ville utgjort omtrent 140 000 kroner.
Det er også full enighet mellom de borgerlige småpartiene når det gjelder studentboliger, der KrF er enige med Venstre at det skal gis statlig støtte til 3000 nye boliger i året.
