Det nyopprettede helsetjenesten URO skal gjøre det lettere for unge å få hjelp med rusproblemer.

URO-TEAMET. Sosionom Torbjørn Rekkedal Langva, psykologspesialist Janne Aspelund Strømme og prosjektleder Natasha Chapman Fuglebakk skal hjelpe unge som mistenker at de har et rusproblem.


Annonse
HEF kurs annonse
URO - Ung Rus Oppdagelse

– Vi håper å ufarliggjøre det med rusbehandling. Mange assosierer det med døgnbehandling og avrusning, men det meste som skjer hos oss er samtaleterapi.

Det sier Natasha Chapman Fuglebakk, prosjektkoordinator for det nyopprettede tilbudet URO – Ung Rus Oppdagelse.

Studvest møter Fuglebakk og to av hennes kolleger på UROs kontorer på Minde. Teamet består av seks helsearbeidere, alle med erfaring fra arbeid med unge og rus.

URO fungerer slik at unge mellom 15 og 25 kan ringe dem om man vil snakke om problemer knyttet til rus. I løpet av en til to dager arrangerer de et kartleggingsmøte, som kan være på et sted der personen selv føler seg komfortabel.

Deretter følger en avklaringsperiode med ukentlige møter, hvor URO-teamet finner ut hvordan personen best kan få hjelp.

Iblant holder det med møtene hos URO, men andre ganger blir man ført videre til andre deler av helsetjenesten for videre hjelp.

– Et viktig poeng er at vi jobber sømløst. Det betyr at vi følger ungdommen til neste ledd, uten å trekke oss ut før vi ser at personen møter jevnlig der. Den overgangsperioden er vanligvis veldig sårbar for dropouts, sier Fuglebakk.  

Vanskelig å vite

Psykologspesialist Janne Aspelund Strømme forteller at det ofte er vanskelig å vite selv om man har et rusproblem.

– Det ligger veldig naturlig i oss å benekte og bagatellisere rusproblematikk, spesielt om mange rundt oss også bruker rus. Så hvis du først begynner å lure på om du har et rusproblem, så har du sannsynligvis det, sier hun.

URO. Natasha Chapman Fuglebakk, prosjektkoordinator for URO, og psykologspesialist Janne Aspelund Strømme er to av dem som har vært med på å utvikle prosjektet.

Sosionom Torbjørn Rekkedal Langva legger til at det er lett å oppdage problematisk rusbruk når man skiller seg fra de rundt deg, men når de har samme vaner kan det være vanskelig.

– I tillegg kan ulike personer bruke samme mengder rus, men det som går greit for noen, kan være veldig skadelig for andre, sier han.

Viktig med tidlig hjelp

URO ble opprettet for å senke terskelen for å be om hjelp. Det at hjelpen kommer i en tidlig fase av rusproblemene er helt avgjørende, ifølge de tre helsearbeiderne.

– Hvis problemet får eskalere over flere år, så blir gapet til normalsamfunnet større og større. Faller man ut av studier eller jobb, og man bare får venner som også bruker mye rus, så blir veien tilbake veldig lang, sier Fuglebakk.

Gjennom å sette inn en tidlig innsats, håper de derfor på å hjelpe personer de ellers ville sett igjen i systemet om 10-20 år.

– Jo mer identiteten din bygger på rus, jo vanskeligere blir det å komme seg ut av problemene. Jeg har arbeidet med mennesker som sier at for å kutte ut rus, må de samtidig kvitte seg med alle venner, legger Langva til.

Nettundervisning med spritflasken på pulten

URO-teamet har ikke noen tall som viser hvordan pandemien har påvirket rusvanene blant unge, men de mener man kan gjøre noen rimelige antagelser.

– Vi vet at det er lettere å skli ut når det er færre rammer og mindre struktur i hverdagen, noe det blir når man for eksempel har hjemmeundervisning, sier Fuglebakk.

TIDLIG INNSATS. Sosionom Torbjørn Rekkedal Langva forteller at det er viktig at man får hjelp med rusproblemene så tidlig som mulig.

Langva forteller at rammer, rutiner og faste relasjoner fungerer som naturlige stopp-punkter. Det vil si at man ikke ruser seg fordi man skal noe viktig, eller fordi andre holder øye med deg.

Under den den sosiale nedstengingen kan de forsvinne.

– Det kan kanskje sammenlignes med å bli pensjonist, da er det mange som mister disse stoppunktene og får rusproblemer. Beskyttelsesfaktorene faller bort, sier han.

Det er heller ingen som ser deg og utøver sosial kontroll.

– ­Studenter kan sitte og følge nettundervisningen med kameraet av og med spritflasken på pulten, uten at noen merker det og sier fra.

– Snakk med hverandre!

Selv om URO står klare til å hjelpe dem som trenger det, vil det å snakke om rusproblemer i hverdagen også være til stor hjelp.

–  Selv om vi nordmenn som regel passer våre egne saker, kan det være veldig til hjelp om man påpeker en venns rusbruk på en god måte. Da er det ikke å blande seg i andres saker, da er det omsorg, sier Fuglebakken.

Hun forteller også at man kan ringe URO om man er bekymret for noen rundt seg. Da kan man få generelle råd og veiledning om hvordan man kan hjelpe vedkommende.

INFORMASJONSKAMPANJE. Dette er UROs nye plakater og brosjyrer

Som en siste oppfordring til studenter som sliter med rus, er de tydelige.

– Ta kontakt med oss om du sliter med rus, det er hjelp å få. Og vi vil aldri bagatellisere noen som kommer til oss og sier de sliter.

Kommentarer

kommentarer