– USERIØST. Adrian Leganger Pizarro begynte på et årsstudium i historie i høst. Han mener faddermangelen gikk ut over studenter som ikke var blant de mest utadvendte.

113 ferske historiestudenter ble møtt av fem faddere da fadderuken ble sparket i gang.



Adrian Leganger Pizarro startet på årsstudium i historie ved Det humanistiske fakultet (HF) denne høsten. Han ble overrasket da han møtte opp til første dag i fadderuken. 

– Det første som slo meg var: Hvordan skal disse fem fadderne ha kontroll på 113 stykker? Det virket skikkelig useriøst.

Ifølge Pizarro var det vanskelig å bli kjent når de var så mange fadderbarn. 

– Det blir survival of the fittest. De mest utadvendte og sosiale klarte seg jo, men de spiste nesten opp de innadvendte. Det var klin umulig å bli kjent med alle når vi var så mange.

– Hvordan ble fadderuken for deg? 

– Jeg kan ikke snakke på vegne av alle i gruppen, men jeg så at flere falt utenfor. Jeg hadde det gøy, men det er jo ikke lett for alle. All heder og ære til fadderne for de gjorde det beste ut av situasjonen, men jeg så at det var dårlig planlagt på et administrativt nivå.

Manglende informasjon fra fadderstyret 

– Da vi fikk beskjed om at vi hadde 113 fadderbarn fordelt på fem faddere ble vi egentlig ganske fortvilet. Vi gledet oss ikke akkurat da vi fikk den beskjeden, forteller fadder ved HF, Mina Kristiansen.

REAGERER. Faddere ved HF, Morten Kaldheim og Mina Kristiansen, reagerer på manglende informasjon og antall fadderbarn under fadderuken.

Hun og Morten Kaldheim var i en gruppe på til sammen fem faddere, som sier de to dager før studiestart fikk vite at de hadde ansvaret for 113 fadderbarn. Det store antall fadderbarn bød på utfordringer både når det gjaldt å organisere aktiviteter og gi informasjon. De forteller at de følte seg utilstrekkelige som faddere.

Les også: Langer ut mot Studentersamfunnets flybudsjett: – Helt hinsides

– Vi skulle jo gjerne hatt mange morsomme leker, samt lært alle navnene, men det er utfordrende med så mange, sier Kristiansen. Kaldheim legger til at å gi alt av praktisk informasjon og tips til studiet ble en umulig oppgave.

Blandede følelser

I tillegg til å få tildelt det store ansvaret med så mange fadderbarn forteller begge fadderne om manglende informasjon fra fadderstyret gjennom hele fadderuken.

– Vi følte oss jo litt dumme da ting ble endret i siste liten og vi bare måtte improvisere.  

Kristiansen og Kaldheim sitter igjen med blandede følelser etter fadderuken. 

TAR IKKE KRITIKK. Leder i fadderstyret ved HF, Petter Steensnæs Morland, mener fadderne har fått informasjonen de skulle ha.

– Det var jo gøy, men fadderstyret kunne spart oss for mye stress og bekymringer med bedre informasjon og planlegging. 

– Ikke så mye vi får gjort

Lederen i fadderstyret ved HF, Petter Steensnæs Morland, forteller at hans inntrykk av fadderuken er at både faddere og fadderbarn koste seg – men at det er beklagelig hvis noen opplevde det annerledes.

Morland kjenner seg ikke igjen i kritikken om at fadderne fikk for lite informasjon.

– Informasjon har de fått ved flere anledninger, så programmet har de vært kjent med.

– Synes dere det er greit å ha en faddergruppe med 113 fadderbarn og kun fem faddere?

– Det er alltid noen fadderbarn som ikke møter opp, og derfor er det vanskelig å beregne hvor store faddergruppene faktisk blir. Det er ikke så mye vi får gjort med det, når vi ikke har flere faddere.

Valgspesial: Dette vil politikerne gjøre for studenter

Valgspesial: Studcast – bryr politikerne seg om studenter, sånn egentlig?

Kommentarer

kommentarer